- Project Runeberg -  Kvinderne i Bjørnsons digtning : essay /
96

(1907) [MARC] Author: Ågot Gjems Selmer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

96

ellers vilde hun ikke være helt Menneske og
Kvinde.

Et Øjeblik er det, som hun knækker fuld-
stændig og gir sig helt over.

Det er, da det går op for hende, at det

onde er rettet — ikke mod hende selv —
men mod alt, hvad hun elsker høiest på
Jorden.

Dette er Ondskaben par exellence.

Når man ikke kan ramme den, man helst
så knust, — så sigter man på dem, som står
nærest. Og de ved, at dette rammer dybest.
Sig selv kan man altid værge — men dække
over alle de andre for Stenkastene og Nåle-
stikkene — det er sværere — for man stræk-
ker ikke altid til. Man mister Mælet og Tænk-
ningens Evne ligeoverfor det ondes Raffine-
ment. Enhver, som dette har rammet, kjender
sig selv igjen i slige Ord:

sJeg har ikke forståt at holde det hele

sammen — hvem vil mig så ondt — jeg tør
ikke se op — jeg kjender det, som jeg havde
gjort det selv — nei, jeg kan ikke leve her
længer.*

Strax er der en Mur om hende af bare
Godhed. Alle dækker hende. Slår en Kjær-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:50:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kvinderne/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free