- Project Runeberg -  Længselens baat /
349

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

OVER BRUSENDE BØLGER 349

saa klar at han husket alt, — alt indtil forleden kveld
da den norske emigrantmissionæren kom og fortalte
ham at de hadde telegrafert til Nils, men kunde ikke
faa svar. Og de hadde sat sig i forbindelse med
øvrigheten i Minneapolis, men uten resultat. — Der-
for maatte nu emigrationsmyndighetene sende ham
tilbake naar skibet gik igjen ; for loven tillot ikke at
man slap gamle, ubemidlede folk i land naar der ikke
var nogen som garanterte for dem. Der var desværre
ikke noget at gjøre ved den sak. —

Den nat var der glidd taake for Jos tanke. Han
fik ikke tingene til at rime for sig længere. — Han
husket ikke hvad som mere var hændt ham før han
atter stod der ved rælingen og kjendte havlugten.

–––––Han hadde bare gaat der og stullet og smaa-

snakket med sig selv.

Men alt det øvrige husket han nu — helt siden
døren til det store værelset blev lukket igjen bak ham:

Der sat to danske kvinder inde paa værelset da
han kom ind. De var vist gale begge to, trodde Jo.
Saa megen uterlighet som han saa og hørte paa de
to, kunde han ikke fatte at der bodde i mennesker.
Det grøs i ham der han laa i køien og husket hvad
de hadde sagt og gjort. -— Men saa var de da blit
tat ut derfra. — Ikke de heller slap ind. — Og det
undredes han slet ikke paa.

–––-Saa var det da tre russere — de tre gamle

mænd. De sat der vel endda, stakkars folk. — Han
visste de var russere; for han hadde været sammen

med det slags folk paa Finmarken.–––Ja, nu skjønte

han hvorfor de blev indesperret med ham! De ogsaa
var vel for gamle til at slippe ind. — Der var især
én av dem han ikke kunde faa av tankene: en
gammel, gammel langskjegget mand, som bar sig saa
ondt om nættene. Det var forfærdelig den natten
han prøvde tå livet av sig, — da han søkte at hænge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0349.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free