Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Fra verdenshistorien - 43. Biskop Basilius. Ved utg. - 44. Folkeflutning. Av H. Koht
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sine kirker, om mulæsler til sine varer, om vin til sine
arbeidere. Men er der nogen som gjør det som iltke er ret,
saa er bispen myndig. Til en rik romerkvinde skrev han:
«Jeg har ingen ting at sige til dine hovmodige ord. Derfor
tier jeg. Jeg skyter min sak ind under ham som straffer
enhver uretfærdighet. Det hjælper ikke om den rike stror
almisser omkring sig saa talrike som havets sand. Hvis
han træder retfærdigheten under fotter, saa fortaper han
sin sjæl. Tænk paa den yderste dag, og kom ikke og lær
mig noget. Jeg vet mer end du.» Ved utg,
44. Folkeflutninø.
Folkeflutning heiter dei store horferder og vandringar av germanske
og andre folk i fjorde—sette huiidradaaret etter Kristns. Det er ei
yvergangstid, yvergang fraa oldtid til miHomalder; det er ei tid ined store
omskifte, der rike reiser seg og fell, og nye samfund vert grunnlagde.
Me kallar heile denne bolken av den germanske soga
for folkeflutningstidi. Men folkeflutning og folkeflutning
kunde vera mange ting. Det gjekk ikkje eins for seg paa
alle kantar og med alle folk. Sume folk tøygde seg jamt
og smaatt ut yver det gamle landskilet sitt, — vann seg
bite for bite av grannelandi, stundom i fred og stundom i
strid. Men sume folk gjorde heile store ferder ut i
fra-mandland, — hetst likevel soleis at berre ein utvald flokk
av folket drog ut. Daa vart utferdi vedteki i hovdingraadet
og paa folketinget, og naar dagen kom som gudarne hadde
fyresett, samla utflytjarane seg og tok i veg.
Dei sterke kararne sette kvinnfolk og bom paa kjerra
i lag med alle tølorne sine, spente uksarne fyre, og drog
med trælar og hundar yver grensa. Dei hadde anten gjort
avtala med granname um aa faa sleppa fram, eller so slo
dei seg fram med magt. Var dei nokosinne i tvil um leidi,
tok dei heilage dyr, fuglar eller ville skogdyr, til førarar
Smaatt gjekk det med ferdi. Sume stader fekk dei fri
gjenomgang og hjelp til livemaaten og, helst naar det var
gamiill venskap millom folki. Møtte dei motstand, tok dei
anten ein nmveg eller bruka vald, etter som fienden var
sterk til. Var dei i ukjent land, sende hovdingarne njos-
Tølor: smaating, redskaper.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
