- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 3 /
187

(1909-1912) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. De unævntes saga - 63. Bitte-Jan. Av Thomas P. Krag

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kokke fra byen. Og da han tok Mari-Mette til hjælp, var
det mest for guttens skyld — Bitte-Jan. For Bitte-Jan
var ikke faren lik. Nei, han var klein og liten. Se derfor
kaldte folk ham Bitte-Jan, For i grunden hette han bare
det samme som faren.

«Ja ha,» sa Store-Jan, naar nogen fremmed saa sønnen,
«han er tynd og klein. Jeg forstaar ikke hossen det skal
gaa ham.” Bitte-Jan bøide hodet og saa væk; for han
skjæmtes for fremmedfolk.

Av og til tok faren liain med sig paa sine turer, og i
grunden var han hverken ræd eller daarlig; men Store-Jan
hadde nu engang slaat det fast at sønnen hans var daarlig,
og derfor vilde han ikke høre andet.

Men Bitte-Jan blev efterhaanden sturen av sig og gik
nødig med sin far. Han sat heller hjemme og bladde i
billed-bibelen efter sin mor. «Gjør bare det!» sa
Store-Jan; «det er ingen sak naar en har skilderier at gaa
efter.» - -

Tiden gik, og den tid kom at Bitte-Jan skulde gaa for
presten. Han var nu noget større end foi\ men blek og
mager soin altid. Læse kunde han, horte Store-Jan gjeti,
rigtig godt; — saa tosket var han ikke. Men det forslog
ikke noget for simple folk. Det gjaldt for dem at hi
kraft i margen, saa de kunde bruke armer og ben til livs
ophold.

«Og saa er det jo ikke saa farlig en sak naar en har
boken at gaa efter,j sa Store-Jan.

Men en dag kom nogen som visste det, til ham, og
sa at Bitte-Jan skulde staa nummer én paa kirkegulvet.
De hadde hørt det av klokkeren. Og nu vilde de spørge:
Var det rimelighet i at gutten skulde slite sig helseløs paa
fisking, naar han kunde faa det bedre hvis han fik lærdom
til det?

Store-Jan sat en stund stille. Saa spurte han,
langsomt, om ikke en fiskermand var ære værd? Visste de
ikke at Sante Peder og Sante Johannes var fiskerfolk?

Hossen eller a assen, boss, kos 8, korso: hvorledes. — Gjeti,
av gjeta, nævne, omtale. — Sante: sankt (hellig;.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/3/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free