- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 5. Byutgave /
121

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dei fær ikkje tider aa koma i lag
naar inkje det hender ein heilagdag;
dei fær ikkje tid ei einaste rid
so lenge som vyrka lid.

(Daa ho snur seg og vil gaa ut til vinstre, fter ho sjaa Amund og kvekk og
spring hurt.)

Aamund. Nei, — er ho alt burte, og eg fekk inkje
tala med henne? Kva gjenta kann no detta vera? Del
var ein song som eg ikkje hadde liøyrt, og det var ein uy
tone med. Det var liksom eit framandt lag og eit kjent
lag i hop, ein svip av utlandet og ein svip av fødelandet
saman-mengde. Nei det var daa leidt at eg skulde skræma
henne; men eg kunde ikkje tala til henne fyrr enn ho var
ferdug med songen. Aa, det maa vera eit godt hjarta; det
kunde eg merka paa laget hennar daa ho song um borni
kor dei lengta etter lielgi.

Femte koma.

Olav (grannen til Hermann paa Flaavik).

Olav. Sjaa, der finn eg den eg leitar etter. Eg
hadde ei von um at du vilde frnna vegen hit og sjaa paa dei
gamle tufterne. Gjev det maa hava hendt i ein heppen
time! Du karm ikkje tru kor glad eg heve vore sidan i
dag daa eg saag at du var heimkomen; — kor kom det
til at du vart so lenge burte?

Aamund. Det er snart aa fortelja. Du veit at
det var ei tid da det var mykje smaatt for far min; han
hadde havt ymse uheppor og var komen i skuld og gjeld,
og so skulde eg daa ut og tena nokre pengar, so eg kunde
hava noko til hjelp for baade meg og han. No var
det ikkje noko til aa tena den gongen utan ein kom noko
langt burt; og so for eg daa sua i landet, og sidan bar
det utanlands; for eg høyrde alltid det, at di lenger ein
kom di større lon skulde ein faa. Aa ja, det var sant
nok; det vart storre loner, men so vart det so mykje
større utlegg med, at det vart lenge fyrr eg tyktest hava

V yrke: sognedngene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/5/0121.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free