- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 5. Byutgave /
134

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Og arm i arm de tvende stilt sig fjerner,
forbi den norske bondes aapne bur,
i nattemulmet av en stor natur,
ved lys av Nordens himmels strenge stjerner.

Jacob B. Bull.

39. Fusker du?

Hvem vi saa hadde lil lærer, hvor megel spektakel vi
saa gjorde, blev det med elt still i klassen naar vi hørte
«brandbøtlerne» paa stengangen.

«Brandbøtterne» var rektorens storsløvler, og de lignel
virkelig de gamle brandspand av lær soin dengang hang
paa alle loft. og som blev langet fra mand til mand i
itdebrandsnætler. Første gang rektoren viste sig i disse
bøtter for øverste klasse, var del ikke 1’rit for at der blev
fnist lill,

*Er det mig dere ler av? Ja, jeg tænkte nok de var
rare, men del er jo ikke saa greit for mig.»

Det blev blikkende slille.

Han slak haanden imellem knærne og støvleskaftene
for at føle hvor megel de var for vide.

«Dette blir vandstøvler i dobbelt forstand; saalerne
holder vandel ule, skaftene samler del op.»

Guttene lo igjen. «Se jer nu mæt og le jer mæt, og
siden faar I vænne jer lil dem, godlfolk, jeg kan ikke sige
andet. Og naar dere er færdige med latteren, saa gaar vi
over til tragedien.»

Og saa begyndte de at læse om Elektra, som jamrer
over sin fars død. «Vi tar det ikke netop slik vi her
nordpaa,» sa han da en av guttene hadde læst den
græske tekst og oversat. «Vi er ikke saa sterke i ord vi
som sydlændingene, — men ondt gjør det likevel. Vi
skriker ikke: ai, ai, moi, moi; ve mig! ve mig! — men
vi gaar frem og tilbake paa kammerset og mumler, og —
ja, del kan godt være vi vrir hænderne, gutter, skjønt vi
er nordmænd, vrir dem saa del knaker; men, som sagt,
vi skriker ikke; vi smaajamrer vi, for det gjør en i de
dagligdagse sørgespil. Ikke ve! ve! men: aa nei, aa nei,

Tragedie: sørgespil.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/5/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free