- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 5. Byutgave /
136

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jeg ser hans skikkelse lys-levende for mig mens jeg
skriver dette.

Han var firskaaren og lav, med et bredt bryst som
lutet forover mol kateterkanten; det var ikke vanskelig ai
tænke sig delte bryst dukkende mellem isstykkerne i
Troiul-hjemsfjorden, hvor han badet like til julehelgen da han var
gut, — det hadde han forlalt os.

Munden var stor, læberne pleide han at strække ut
og presse sammen naar han tænkte paa noget, næsen var
bred, og furerne i kindene dype, som om de var hugget.
Største delen av hodet var skaldet, men boinuldshvite tjalser
vaiet hist og her som myrdun paa en tue.

Naar hænderne laa paa kateteret og hodet fremover,
kunde han minde om en isbjørn eller slikt, som laa paa
sprang.

Men de blaa. blinde, glansløse øine, som hville utover
klassen, de fortalte hvor han længlet elter al se os.

Han brukte ikke mange ord.

«Jeg er kommet ind,» kunde han sige, «for at for tæl le
jer at jeg ikke liker denne klassen saa godt som før. Her
er kommet ukrud! — Kom hit, Nikolai. Er du der? —
Naa. Staar du og tuter? Vent nu lilt! Hvor gammel er
du nu? 14 aar! Hører 1 det, gutter? Naar vore forfædre
var 14 aar, styrte de langskibe, og hjemme hos os der
oppe i Nordland ror de da fiske ialfald naar de er 14 aar.
Og denne karen her, — hvad er det for slags vikingdaad
han øver, skal tro? Han stjæler glosebøker han, andres
glosebøker, og gir dem ut for sine egne; han fin der frem
de mindste guttene paa lekepladsen og slaar dem, saa de
kommer hjem som et svensk ilag.

Du skulde naturligvis ha juling, du ogsaa! — tut ikke,
gut, det er næsten det værsle av alt sammen —, men jeg
synes ikke jeg kan by en levning av de gamle
nordmænd paa 14 aar juling med spanskrør av Elias pedel.
Kom hit med haanden din, Nikolai; — du kan vel linde
min, vet jeg.

Det var i min tid noget som man kaldte æresfølelse.
Nu gir du mig et haandslag — knip til, gut, du ligger jo

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/5/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free