- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 5. Byutgave /
191

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

den i metalknler soin stod paa glasfotter. Glasset holder
paa elektriciteten. Eller de samlet elektrieitet i Volta-søilen,
hvor der blir stablet op en kobberplate, en sinkplate, og
en vaat klut eller et trækpapir som er dyppet i saltlioldig
vand; saa kommer igjen kobber, sink og vand, og saa
fremdeles. Det kaldes en Volta-soile, fordi det var Volta
som opfandt den.

Men endnu var menneskene at ligne ved en som har
en formue og ikke vet hvad han skal bruke den til. Det
har de forst lært i vort
aar-hundrede. Og det skedde ved
den store opdagelse at
elek-tricitet og magnetisme har
noget med hverandre at gjøre,
at der er noget som heter
elektro magnetisme. Det saa
den danske naturkyndige H.

C. Ørsted i 1820; han saa at
naar elektrieitet strommet
gjennem en metaltraad forbi
en magnetnaal, saa dreiet
magnetnaalen sig hvis den Grstsd.

laa slik at den kunde det.

Og siden viste det sig at en almindelig jernstang kan bli en
magnet, naar en kobbertraad er vundet mange ganger omkring
jernstangen og der kommer en elektrisk strøm gjennem denne
kobbertraaden. En slik jernstang kaldes en elelitromagnet;
for den er ikke mafrnet læntrer end den elektriske strømmen
varer. Saasnart elektriciteten ophorer, saa er stangen en
ganske almindelig jernstang, som ikke kan trække nogen
ting til sig. Er der nu en anden jernstang i nærheten av
elektromagneten, saa blir denne anden jernstang tiltrukket
naar der er strom; men ikke for stanser strømmen, saa
slipper elektromagneten taket. Og dette at elektromagneten
tar og slipper, det er en umaadelig vigtig ting. Det er
det som gjor at vi kan telegrafere, og at vi kan drive
maskiner med elektrieitet.

Skal der sendes et telegram fra Kristiania tit Bergen,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/5/0191.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free