- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 5. Byutgave /
239

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

arvet bibelen, blev han gladere derover, siger han selv, end
over noget andet siden i livet.

Elleve aar gammel fik han fat paa Platous
jordbeskrivelse — og nu tænkte og strævde han paa egen haand og
laget sig like til globus og planiglob selv.

Lærer.

Nu skulde den 17-aars gutten altsaa lære andre. 0"
det var han glup nok til, naar bare stellet og lønnen
hadde været bedre. Han fik S daler (32 kroner) om aaret
i løn og maatte rangle gaardimellem og holde skole; bøker
og tavler og slikt som horte skolen til, maatte han pakke
i et stort skrin og bære paa ryggen fra hus til hus. Og
det første han hadde at gjøre naar han kom frem, var at
torke svetten av panden og gaa rundt og ta stort og smaat
i haanden og sige goddag, og bli hilst velkommen igjen.

Saa blev han traktert med landsens kost; der var
ikke kaffe hver dag og hvert sted i den tid. Og saa tok
han tal paa skolebarnene og begyndte skolen. De fik nok
holde til i dagligstuen, for det var ikke skolehus i den tiden.

Rokkehjulene surret, og mindstebarnet skrek paa mors
fang, og husets folk pratet i samme rummet hvor
skoleholderen skulde læse med barnene, saa det var ikke svære
utsigter til at faa lært dem noget.

De som kunde læse, læste nogen vers høit av
nytestamentet, mens skolemesteren drev att og fram paa
gulvet og «sa fore» naar nogen læste galt. Det var nok
ikke alle skolebarn som lærte at læse, selv om de hadde
slik flink skolemester. Og endda mindre at skrive. Nogen
kom ikke længer end til somme av bokstavene. Der var
jo ikke staalpenner dengang; de skrev helst med grifler paa
tavlebiter, eller de flinkeste med gaasepen, som læreren skar
til for dem.

Og skolemester Ole forstod at bruke «mester Erik»
paa dem som var dovne eller dumme; man var ikke saa
nøie dengang med forskjellen paa de to ting.

Slik fartet Ole Gabrielsen rundt i syv aar. Da blev
han gift med Marthe Osmundsdatter, som hadde arvet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/5/0239.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free