- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VI Bind. Livsslaven. En Malstrøm. /
15

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

15 Livsslaven



hele Aaret boede ude paa Landstedet, — kunde hun
ogsaa selv noksom overbevise sig om, hvor velstelt og
ren og striks han blev holdt. Det var en Tale til
Samvittigheden, fra hun kom, til hun gik, om hvor vanskeligt
det var at rette paa alle Blikkenslagerbunkerne, det,
som galt og uforsvarligt var stelt fra først af... isaer
med hans stridige Gemyt.

Nu kunde han virkelig gaa lange Stykker; men krybe,
bare krybe vilde han! og da gik det saa fort, at ikke før
havde hun Øinene fra ham, før han var baade her og
der, snart ved Gryden og Madkopperne, snart i
Vandbøtten; eller ogsaa var han henne i Blylodderne paa
Klokken.

Og rev ned og væltede og sølede sig til gjorde han,
hvor han kom; — igaar laa Kattemaden udover Gulvet!
Saa nu havde hun hængt Riset langt nede paa Væggen,
forat han kunde have det for Øie. Thi fornøden Skræk
maatte der sættes i ham, og Paapasselighed og Straf
maatte der sandelig til. Og Barbro maatte vel selv vide,
at det ikke var saa let at sidde over andres Børn, —
især da et saadant vildfarende, som var kommet til paa
den Maade ...

Det var, hvad Barbro maatte erkjende for retskaffen
Tale fra Ende til anden, hvormeget den end bed hende,
og hun derfor altid fik som en Hast med at komme
afsted igjen.

Det var ikke frit for, at hun ogsaa tog sig Lærdom
af det, — hvad hun paa sin Side kunde have Føie og
Ret at sige Fru Wejergang om alt sit Stræv for hendes
to, naar der kunde komme en Knude paa Traaden.

— Men den fortsatte sig gjennem hele Opvæksten den
samme Ulydighedsaand i Gutten. Den var umulig at
plukke af ham, alt det Blokmagermadamen arbeidede,
og Blokmageren selv undertiden maatte hjælpe til. Det
sidste gik dog ikke for sig, før hun tilbørlig havde
indprentet ham den moralske Nødvendighed af at overtage
denne sin Halvdel af Husets Pligter.

Blokmageren var en taus Mand med et Par stille,
blanke Øine. Han gik og kom Morgen og Aften,
tørrede og pudsede sig og stod nølende ved Døren med et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/6/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free