- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VI Bind. Livsslaven. En Malstrøm. /
105

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Livsslaven 105*

Mund og saa ned i Gulvet og dreiede
Tommelfingrene om hverandre. Hanekammen saavelsom
Skulder-stillingen og hele Udtrykket saa modstrittende ud.

Barbro satte sig hen ved Kogeovnen; hun drog Pusten
tungt og sukkede af klemt Bryst.

Det blev til Eksekution det, saavist som hun levede, —
og otte og tredive Daler var det!

Nikolai vidste godt, hvor det nu skulde bære hen, og
at hun blot ventede paa ham, at han skulde give hende
et Ord at hage sig i. Men de Penge, han havde gnuret
sammen, de sad nu anderledes fast i Tangen! Han vidste,
hvad han vilde, den Handelen gik saa blot længere og
længere baglængs alligevel.

Barbro stønnede... Hun kunde lige saa godt gaa i
svarte Jorden med én Gang!

Nikolai smekkede blot med Fingeren og saa dobbelt
afgjort ned i Gulvsprækken.

Da Pausen havde varet ulidelig længe nok til, at det
blev hende klart, at Svar ikke kom, begyndte hun sagte
at græde.

Hun havde nok tænkt, snufsede hun, at, naar hun
havde en Søn, som var Mestersvend, saa skulde hun ikke
rigtig staa hjælpeløs i Verden.

«Du véd jo, Mor, hvor haard Nødighed jeg selv har
om Skillingen.»

Igjen en haardnakket Taushed under fortsat Snufsen
og Øientørren fra Barbros Side.

«Det kunde kanske være at betænke, om Handelen var
saa lønsom?» undslap det endelig Nikolai forsigtigt.

Vilde han, hun skulde lægge sig overende som en Ko,
de slagtede før Jul! udbrød hun lummer, — «ikke flere
Penge, end dette var.»

«Bedst at slutte itide, mente jeg bare.»

Men de Ord var, som at tænde Hd paa Krudt; hun
reiste sig op rød som en Tagsten... Bet saa, nu vilde
han ogsaa, hun skulde lukke.

Hun fo’r, noget mindende om det af hende selv nævnte
nyttige Dyr, naar det slider sig og skener, ind i Stuen og
derpaa tilbage igjen.

Men, trode Nikolai, at hun vilde give op og fallere til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/6/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free