- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
55

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

55

kort fra ham med det lakoniske svar at Eva var død
i Deres hjem i Oslo. Det var alt.»

Det blev en stunds dyp taushet.

Clas Bryn fortsatte med senket hode:

«Jeg hadde skrevet til Kåre og sagt når jeg kom
til Oslo, og at jeg vilde opsøke ham. Jeg fant en låst
hybel og ingen hjemme. Vertinnen sa han var
bortreist noen dager, han hadde vært så rar i det siste,
søvnløs og slikt. Da jeg heller ikke fant Dem hjemme,
tok jeg en rask beslutning og drog hitop, det er noe
jeg må ha klarhet over, noe jeg ikke forstår . . .»

Heller ikke nu kunde Estrid si noe, det var et
forpint uttrykk i hans ansikt som stanset henne.

Så kom det i et voldsomt utbrudd: «Det er Eva
det gjelder, jeg har elsket henne i alle disse årene!
Og det er noe jeg ikke forstår her, det er noe som
gjør at jeg spør mig selv om jeg har noen del i det
som er skjedd, om jeg kunde forhindret det . . .»

Han begravde ansiktet i hendene.

«Jeg går fra forstanden om jeg ikke får klarhet!
I alle disse månedene har jeg følt det som om hun
ropte på mig, trengte min hjelp! Det nyttet ikke
hvor meget jeg sa til mig selv at jeg var en narr,
som innbilte mig slikt! Det nyttet ikke at jeg sa
til mig selv at jeg hadde hugget alle broer av mellem
henne og mig, at det var ingen vei tilbake til henne.
Innerst inne visste jeg, natt efter natt — for det er
da man ser klarest — at hun trengte mig, at hun
trengte min hjelp.»

Clas Bryn stanset litt, før han fortsatte: «Og
jeg gjorde ingenting for å komme henne til hjelp.
Jeg lot mig baste og binde av noe jeg kalte mitt eget
«æresord» til henne. Som om noe som helst burde
stanse en når det gjelder å hjelpe et menneske i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free