Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
159
het, Bjørgs ord til henne: «... Det som gjør oss
til agner i stormen . . .»
Holdt Håkon allerede på å bli for sterk for henne ?
Estrid hadde trang til å lukke øinene og gå derfra,
det føltes til slutt som noe utilbørlig å sitte der og
se rett inn i nakne menneskesinn.
Gjettet Clas Bryn hennes tanker ?
«Går det an å trekke sig tilbake nu, tror De?
Jeg er trett efter den lange skituren i kladdeføre ned
fra fjellet. Og jeg satt oppe til klokken tre i natt
og skrev . . .»
«Det kan vi sikkert, jeg vil også gjerne gå.»
Grammofonplaten stanset nettop da, og de
benyttet pausen til opbrudd. Svanhild kom ivrig hen
til Clas: «Skal du gå alt? Og jeg som skulde
engasjert dig til damenes vals! Jeg vilde så forferdelig
gjerne danse med dig en gang, og bli ordentlig kjent
med dig — jeg liker dig!»
Clas tok begge hennes hender.
«Takk skal du ha. Jeg liker dig også, og jeg vil
gjerne danse med dig en gang. Bare ikke iaften!»
Svanhild så inn i det bleke, trette ansiktet hans
som igjen hadde fått noe tungt over sig.
Han smilte til henne og vendte sig til Bjørg:
«Godnatt og til lykke med det jeg har fått lov å se idag!»
Han bukket taus for de andre, og gikk for å si
godnatt til Olav og Margrete.
Tause gikk de ned gjennem alléen.
Det var mildvær og sus fra skogen.
Utenfor Estrids dør tok Clas Bryn avskjed, han
virket underlig åndsfraværende, tenkte Estrid.
Kanskje var det et nytt dikt som brøt på, kanskje
var det gamle minner som aftenens begivenheter
hadde vakt tillive?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
