- Project Runeberg -  Hallingdal og Hallingen / 1ste - 7de Hefte 1891, 1893 /
36

[MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HEZ

Desto mere var der af vilde-Rygters og Krigsfrygt.
Man troede-at høre Dysthornet gjalde udover Stran-
dafjeldet i Aal ned over Dalen· Dysthornet var et
Horn, som usynlige Magter blæste paa i Luften, naar
UFienden ventede-3 til en Bygdz det bebudede Krigsdhst
iDalen. Da Dysthornet var hørt, var man sikker
—paa, at Svensken skulde komme med Drab og Plyn-
dring gjennem Dalen. Madame Le i g h, Præstekonen
i Aal, flyttede- til Langstolen Buhovd, da Dysthornet
havde gialder Mad, Sengkleeder, andre Klæder og
Kostbarheder, som Præstefolket havde, blev gjemt i
Buhovdhullet, en Berghule i Nærhederi af Stolen.
Did vilde Præstekonen flytte, naar Svensken kom.

Skjøndt der var faa Folk hjemme, var- Kirkerne
· i den Tid fulde under Gudstjenesteriie. J Aal knæ-s
lede Præsten Leigh og hele Menigheden paa Kirke-
gulvet, idet man kom ind i Kirken. Alle bad stille sit
Fadervor og en Bøn for dem, som var isKrigen. Alle
hulkede og græd, for der var ikke nogen, uden at man
havde en Frænde,»i Krigen.

«Det var en rar Tid, —— der var Andagt og
Gudsfrygt dengang, for Herren strafsede os,«« sagde en
gammel Kone i Øveraal, som var Barn dengang, og
som har fortalt mig endel af overstaaende Tildragel-
sen. «Nu beder ikke Kirkefolket slig nu,« sagde hun.

«Aajo de beder da nu ogsaa,« bemærkede en
yngre Kone. .

«Ja de farer nok med det og skaker sig borti en
Krok, men det er ikke sont dengang, det var Alvor i «
det, da,« svarede den gamle. «Det var underligt at
se gamle og unge lige til smaa Børn ligge paa Gul-
vet i Graad og Bort for dem, man havde kjær-«

Nissesn paa Røo.
Paa Røo i Qvisl var der foryi Tiden en Nisse

eller Tustebonde, som helst holdt til i Stalden og i
den øvre Stue paa Gaarden. Naar han- blev sint, —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:22:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mahalling/1891-93/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free