- Project Runeberg -  Hallingdal og Hallingen / Utgjeve av Mehlums vener 1943 /
74

[MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

Presten var so full at han snautt visste at han
hadde prestekjolen på seg, men at kongen var i
kyrkja, visste han. — «Å eg klarar det nok», tenkte
han. Men det var ogso det meste han kunde tenkja,
for det var i ei røre uppe i hovudet på han.

For altaren messa han so folk aldri hadde høyrt
slik messing, og det var både rett og rettigt alt i
hop, for klokkaren peika for han kor han skulde
messe, elles hadde han nok sunge altarboki ut. Og
når bøni var til ende song klokkaren so det ljoma
og presten skyna at det var ingen utveg til å koma
lenger på denne kant, det stod i berg.

No var høgmessesalmen sungen. Presten sat i
stolen sin og tykkte at heile kyrkja svinga rundt
med han og han vilde både læ og gråte. So skulde
han på preikestolen. Han raga burt etter kyrkje-
golvet og fann på ei slag vis fram til trappi, men
det var rådlaust å ta trappestegi upp over, so klok-
karen måtte hjelpe til.

Han var presteson, klokkaren, og hadde lese til
prest og, men han låg under for drykk i ungdomen,
so han hadde ikkje fått kappe og kragi. Han skyna
vel kor mykje som stod på spel for presten. Han
var nordmann han og, og dei tvo heldt i hop i vonde
og gode dagar — blodet er tjukkare enn vatn,
må tru.

Presten stod no på stolen.

Kongen hadde gjevi honom tekst å preike over
og denne skulde han ikkje ha kjennskap til før han
kom på preikestolen.

Papiret der teksti var nedskriven låg på preike-
stolen, men dette såg eller sansa ikkje presten, og
på eikorleis vis hadde han subba papiret ned, so
det dala so fint ned til den fremste kyrkjestolen,
men ikkje anten klokkaren eller prestefrua vart
vår det, for dei sat og såg ende ned i golvet, SO

=o EE

- * ni La

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:22:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mahalling/1943/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free