Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882–87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
46
/
Kjære Danielsen! Alt hvad jeg har å si Dem vil jeg la ligge
og bare takke Dem ennu en gang for alt hvad De har vært for
mig, kjære faderlige venn; skjebnen har skilt våre veier, så vi ikke
kom til å arbeide sammen lenger —— —. Men sammen med Dem
eller fjernt fra Dem, så har De min hele hengivenhet og min hele
beundring. De står nu ved livets kveld; men en skjønn kveld er
det, og et skjønt og stort dagsverk har De å se tilbake på. Jeg står
ennu midt i livets dag, og har vel ennu litt å utrette, men alltid vil
De stå for mig som det lysende eksempel; går jeg trett og blir slapp,
da skal Deres viljekraft og Deres alltid usvekkede evne til handling
lyse for mig som for så mange andre. Tusen ganger farvel og vel
møtt igjen.
Deres hengivne og trofaste
Fridtjof Nansen.
En skulde tro det blev en vanskelig overgang fra det friske fri*
luftsliv med bjørnejakter og spenninger til et stille inneliv på et
laboratorium, fengslet til et mikroskop, men den videnskapelige
forskertrang var sterk i ham.
Han hadde vært sterkt draget til astronomien og matematikken
for med teleskopets store seglass å forfølge klodene gjennem verdens*
rummets oseaner.
Nu, i verdnene under mikroskopet, øinet han det store i det
små, ante han en veldig verden av ukjent, av gåter og opgaver
likeså spennende å forfølge som nogen bjørn i ismarkene. Det er
selvfølgelig ikke småopgaver, passende for en nybegynner, men de
største og vanskeligste han kaster sig over, og hvad han den korte
tid av fem år har utrettet, — fremlagt i store, prisbelønnede av*
handlinger — berømmes av fagvidenskapen med sterk anerkjennelse
av hans skarpsinn, selvstendighet og energi. Så store forhåpninger
knyttet fagvidenskapens menn til hans fremtid, at de så med sorg
på at han forlot sitt laboratorium for å bli polarforsker. Allerede i
1883 var en engelsk zoolog som var meget sammen med ham på
museet i Bergen, ute efter ham, for å få ham knyttet til en stab av
yngre videnskapsmenn, som en berømt amerikansk palæontolog,1
professor Othniel Charles Marsh ved Yale universitet samlet om sig,
og i 1887 blev der ved prof. David Star Jordan, president ved uni*
1 Palæontologi — videnskapen om forsteninger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
