Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Foran ferden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
70
«Intelligensen» tok sig formelig til inntekt at denne irriterende
sportsfyren var bare en stakkar i videnskapen.
Det var heller ikke mer enn så vidt at hans doktoravhandling
slapp igjennem. Var det ikke fordi at han hadde bestemt sig for å
omkomme på Grønland, skulde han heller ikke fått den, sa man.
Opponentene hadde meget å kritisere, tilhørerne fikk det inntrykk at
avhandlingen var dårlig. En i publikum lenge utbredt mistillit til
Nansens videnskap skriver sig fra den tid.
Men saken var den at opponentene slett ikke forstod sig på
hvad de skulde bedømme. Da Nansen senere, efter Fram*ferden,
holdt foredrag i Amerika, blev det fortalt ham at i auditoriet ved
siden av holdt Amerikas største biolog foredrag om den «epoke*
gjørende» opdagelse Nansen hadde gjort ved denne doktoravhandling.
Det var en vinterkveld i 1887 i Oslo Nansen kom inn på hybelen
til sin gode venn dr. Grieg, og la frem sine planer. Han vilde til
Stockholm. «Hvad vil du der?» «Søke Nordenskiold og be ham
prøve min plan. Først vil jeg ta doktorgraden til våren, og så gå
til Grønland. Det blir en hård vår, gutt!» «Men skitt, det skal
nok gå.» Og så viste han på kartet hvor han vilde gå over, — langt
oppe, «for det overlegne vil være å vise verden at Grønland kan
passeres så langt oppe.» Og fra østkysten, den folketomme østkysten,
som ingen forbindelse hadde med verden, altså ingen retrettmulighet,
det var det originale ved planen, eller det vanvittige ved den, efter
de flestes mening i samtiden. For Nansen var fordelene ved hans
plan klare nok. Ved å gå den omvendte vei, fra vest til øst, vilde
man komme til en übebodd kyst og måtte vende tilbake, gå veien
to ganger. I våre dager er forholdene noget forandret, efter at Ang*
magssalikk, den eneste eskimokoloni på østkysten, nu har regelmessig
årlig forbindelse med Europa. Men dengang var det å sette livet
inn, uten å ha mulighet for å nå frem.
«Det var som en åpenbaring i hine bohemdager å høre en hand*
lingens mann rede til å gi sitt liv for sin idé. Jeg var imponert og
grepet hin kveld, da vi skiltes», sier dr. Grieg.
Så drog han til Stockholm for å opsøke Nordenskiold, den store
svenske banebryteren for nordisk polarforskning. De norske pro*
fessorer W. C. Brøgger og Wille var den gang ved Stockholms
hogskola.
Vaktmesteren melder en dag til Brøgger at der hadde vært en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
