Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen som humanistisk forsker - Nansen som skiforsker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
106
Sibir, Russland, Sverige, Finnland og Norge. Disse «interessante,
men ikke avgjørende resultater» styrket den antagelse at våre nærmeste
læremestre på ski var lappene.
Andreas Hansen mente at han på sine sproglige stier kunde følge
skiene 10 å 11 århundrer lenger tilbake i tiden enn Gustav Storm
på sin historiske vei gjennem sagaer og kvad.
Men en tredje og sikrere vei enn Andreas Hansens asiatiske ski*
kart har åpnet sig i de aller siste år, jorden selv. Den myrfunne
ski fra Øvrebø herred i Vest*Agder i 1929, er av den myrkyndige
svenske statsgeolog dr. Erik Granlund beregnet til å være fra bronse*
alderen, eller ca. 2 500 år gammel, en tidfesting som synes å bekreftes
ved andre norske skifunn.
Øvrebøskiens elegante form tyder på at den er resultatet av en
lang forutgående utvikling. Fra øvrebøskiens tid er, mener ski*
forskeren Nils Lid, en übrutt linje gjennem 2 500 år i skiteknikken
i Agder,
Et annet, ennu eldre norsk vidnesbyrd om skienes elde, er den
helleristning av ski og skiløpere som den norske arkeolog G. Gjes*
sing grov frem i 1933 på Rødøi i Helgeland. Den er fra den senere
del av stenalderen, fra den samme tidsalder som de eldste skifunn i
Sverige, i Vesterbotten og Angermanland, ca. 4 000 år gamle, som
inntil videre er «verdens eldste ski».
Øvrebøskiens form røber ikke noget om den formodede avstam*
ning fra lappene, det norske skinavnet heller ikke, — hverken fra
lappiske eller russiske eller asiatiske navn på ski. Andreas Hansens
sproglige skikart var, som det uttrykkes i Nansens skiavhandling,
«interessante, dog ikke avgjørende resultater.» Her har skiforsk*
ningen fremdeles et lokkende arbeidsfelt. Hvor det med dr. Nils
Lid er tillatt å håpe at en opklaring av skienes utbredningsveier
vil åpne perspektiver tilbake til de første folkevandringer og boset*
ninger «nord i tåkeheimen». Det var Nansen som først vendte viden*
skapens søkelys inn på feltet. Som han selv var den første som
gjennemførte en videnskapelig ekspedisjon ved hjelp av ski.
Den del av Nansens skiavhandling hvor han bygger på sine
egne iakttagelser og erfaringer, har sin særegne og blivende verdi.
Her gjelder det nutiden, den håndgripelige virkelighet som Nansen
kjente bedre enn nogen annen videnskapsmann på den tid. Nansen var
grundig inne i alt vedrørende skiløpning. Skiene selv som bruken av dem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
