Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Havforskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
238
En kveld, «under ophalingen av loddlinen for min nyopfunne
vannhenter i full fart like mot blokken, linen sprang, og det dyre*
bare instrument med dets kostelige termometre forsvant i dypet. Det
var som et stikk gjennem hjertet et øieblikk, — blodet stod stille, i
det instrumentet var jo nedlagt måneders arbeide.»
Men en annen kveld hendte noget gledelig:
«I dagevis siden vi for fra Jan Mayen har vi speidet efter
maneter, natt og dag. Nu endelig sees de første. — Den store hov
må ut mens vi spiser til kvelds. Gran undersøker overflateplank*
tonet. Stor glede 1 Plutselig optrer nu Ceratium tripos, en kiselalge
som gjør morild — i mengde — altså kystvann, eller vann fra bank*
ene, — just hvad vi efter manetene må vente.
Hvad vil nu hoven bringe? Den blir hivd inn. Spent forvent*
ning. Men da den kommer op full av maneter og mellem dem
mylder av fiskeyngel, da blir gleden ombord vill. Gran gikk om*
kring og sang og danset. Kapteinen kom ut fra sin kahytt i bare
skjorten, og vilde ikke tro det før der blev presentert ham en
tallerken full av sprellende yngel.
Like ned til Jakob, så måtte han frem med sin tannbyld i stort
kjake*klæde, og stå og se på hoven som var kommet op med dette
vidunderlige: fiskeyngel, ren torskeyngel, — midt i havet mellem
Norge og Jan Mayen, seksti mil av land. Gleden smittet alle
ombord. Et nytt skritt fremover til forståelsen av havets dyreliv.»
I begynnelsen av august er de opunder isen i Danmarkstredet
mellem Grønland og Island, hans gamle valplasser fra toktet med
«Viking». Han står og stirrer innover de svære flak med koss og
flater i hemsk Ishavs*ensomhet, übetrådte og usette. De andre vilde
inn på isen. Men Nansen hadde ikke noget ønske om å komme
der inn, hadde ikke noget der å gjøre.
«Men som jeg stod der og stirret innover, da kom den likevel denne
lengselen efter igjen å være der inne, igjen å komme op på et koss for
å speide efter fremkomst, — det er spenning, det er handling i det liv.»
Og så en kveld i august er han på hjemvei igjen, hjemme igjen
i sine norske fjell, efter netter og dager i midnattsolens eventyrlige lys.
«Hvor var det velgjørende igjen å være tilbake i de mørke
netter. Se åsryggene der oppe, hvor de strekker sig svarte mot den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
