Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Fra «En ferd til Spitsbergen»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
242
Isforholdene hindret ham i å nå helt ut på det store polardyp,
men det lyktes å komme så langt nord, ut på hellingen til stor*
dypet, at han kunde få op prøver fra det kolde dypvannet, og disse
viste nu den samme saltholdighet 1 som Norskehavets vann på samme
dybde. Med de forbedrede instrumenter og metoder kunde han på*
vise at den saltholdighet som var beregnet på grunnlag av Fram*
observasjonene var for høi. Dermed var den tvil fjernet. Polhavets
bunnvann kommer fra Norskehavet. —
Polarhavets nederste dypvann var ikke fullt så koldt som vannet
i den tilsvarende dybde av Norskehavet. Det mente Nansen kunde
forklares ved at det måtte gå en rygg på havbunnen mellem Sval*
bard og Grønland, og den dypeste delen av denne ryggen måtte
ligge mellem 1 300 og 1 600 meter under overflaten. Vannmassene
over denne dybde har samme temperaturfordeling på begge sider,
mens forskjellen i de dypere lag blir større og større. Bunnvannet
i Polhavet skulde altså dannes av det vannet som renner over ryg*
gen mellem Svalbard og Grønland. Den ryggen er siden funnet,
det var ikke uten grunn at den fikk navnet «Nansenryggen».
I 1921 fikk Nansen sine undersøkelser og slutninger bekreftet
Dr. Olaf Devik nådde med «Ringsæl» helt utenfor «shelfen» 2 nord
for Svalbard og fikk ta observasjoner helt ned til 3 000 meters dyp.
Det viste sig da at saltholdigheten i de dype lag svarte aldeles til
saltholdigheten i Norskehavets bunnvann, omtrent 34,90 pro mille.
Det viste sig også at temperaturene i de samme lagene svarte merk*
verdig godt til de av Nansen korrigerte temperaturer fra Fram*ferden.
Nansens ferd til Svalbard gav en viktig økning av kunnskapen
om vannlagene og deres cirkulasjon i Polhavet og i Norskehavet, om
sammenhengen i det store kretsløpet dem imellem. Men her får vi
nøie oss med et gløtt av det som Nansen sa var den særlige hen*
sikten med ferden. Og for øvrig henvise til Nansens bok om ferden.
Saltholdigheten — er så og så mange pro mille (°/oo), d. v. s. så og
så mange gram salt i et kg. vann.
2 «Shelfen» — den brede, flate platform — «den kontinentale sokkel» — som
strekker sig under vannet langs kystene i de nordlige polarstrøk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
