Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen til ungdommen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
*
FRIDTJOF NANSENS SAGA
328
De gamle slitte veiene fører ikke frem lenger, det er på tide å
prøve sig i nye strøk. Vi trenger dere, unge venner, med friske
øine som kan se de enkle, elementære ting, ferdige til å prøve nye
veier, til å ta farene, og våge det ukjente.»
Blandt hans forgjengere som rektor hadde en talt om mot, og
en annen, Kipling, om uavhengighet, aldri hadde disse egen*
skaper vært mer nødvendige enn nu. Men der trenges en tredje
genius for å gjøre denne gruppe av gudinner fullstendig, det er
eventyrlysten, dådstrangen.
Det var om denne genius Nansen vilde tale til de unge. Den
genius som tvinger menneskeheten frem på veien mot kunnskap,
sjelens gåtefulle trang til å fylle alle tomme rum.
Eventyrlysten, vågemotets ånd, det er vår gåtefulle lengsel efter
å gjøre noget, fylle livet med noget mer enn vår daglige gang fra
hjemmet til kontoret, og fra kontoret tilbake hjem igjen. «Det er
vår stadige lengsel efter å overvinne vanskeligheter og farer, å se
de skjulte ting, å trenge inn i strøk utenfor vår slagne vei, det er
det ukjentes dragning, lengselen efter landet hinsides de kjente gren*
ser, den guddommelige makt, dypt rotfestet i menneskesjelen, som
drev de første jegere ut i nye strøk, — drivfjæren kanskje til våre
største handlinger — til mennesketanken som spiler sine vinger uten
å kjenne grenser for sin frihet.
I de menns liv, som har gjort noget, i deres som vi kaller store
menn, vil vi finne at det er denne eventyrlysten, denne dragning mot
det ukjente, som har lokket dem og tvunget dem frem på deres vei.»
Visst er det så at for de fleste av oss almindelige mennesker
er livet en seilas fra havn til havn langs en tålelig trygg kyst. Der
er nok båer og skjær, men vi har pålitelige karter og kursforskrifter,
og hvis noget uventet skulde hende, kan vi alltid søke inn til nær*
meste havn for natten.
Men om mange av oss må finne sig i denne slags seilas, så er
kystseilas ikke efter vår rases smak. Våre forfedre, deres og mine,
de slet ikke fjærestenene. Med sin ukuelige eventyrlyst satte de
sine seil for de fjerne kyster, og ingen frykt for farer kunde holde
dem tilbake, — det ukjentes dragning drev dem over sjøen, og det
var dem som ledet menn over storhavet.
Hvis det ikke hadde vært for vår rases eventyrlyst, vilde histo*
rien ha formet sig anderledes, og ikke til det bedre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
