Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Nansens besøk i Kharkov - Nansens forslag til Folkeforbundet om en undersøkelseskommisjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
464
Den 29. Januar 1923 beslutter Rådet på et møte i Paris
at den omhandlede undersøkelseskommisjon ikke skal nedsettes.
Men sekretariatet skal fortsette med å samle inn oplysninger. Norge
var på dette møte representert av sin sendemann F. Wedel Jarlsberg.
Nansen var i Russland (Ukraina).
Oplysningene som innkom, — utgitt i sekretariatets rapport
omfattende september 1921 — september 1922 —, drev ikke Folke*
forbundet til nogen aksjon. Det var heller ikke å vente når Nansens
oplysninger i 1921 ikke maktet det. Nu, i 1923, næsten et år efter
at den norske regjerings — d. v. s. Nansens forslag var fremkommet,
var den verste tid med massedød også forbi. Millionene som døde
hadde ingen hjelp behov nu. Europa fant ingen europeisk fare i
de russiske forhold. Folkeforbundet følte sig som i september 1921
«befridd for det mulige ansvar».
I 1923 utgav Nansen en bok: Russland og freden. Den
boken er nødvendigvis meget forskjellig bedømt. Nansen skal
være ført bak lyset av sine russiske kilder. Det kunde selvfølgelig
være fristende å benytte Nansen som talsmann for oplysninger
som det var i russernes interesse at verden skulde tro på.
Det var ellers ikke så lett å føre Nansen bak lyset. Blandt
vesteuropeere var det få som hadde så inngående kjennskap til Russ*
land som Nansen, og han hadde dertil en hårdnakket maner: å ville
se tingene mest mulig med sine egne øine og gjøre sig op en
mening selv. «He took nothing for granted.»
Et stort materiale er samlet til denne boken, til fremstillingen
av de sociale og særlig de økonomiske forhold, bygget på inntrykk
fra hans og medarbeideres flerårige arbeide i Russland og på op*
lysninger fra kilder som de anså for de mest pålitelige. I forordet
sier han: «Jo mer en ser av all den uforstand og all den nasjonale
egenrettferdighet som gjør sig bred i vår tid, må det bli mer og mer
innlysende at den første betingelse for om mulig å finne vei ut av
den nuværende forvirring og opløsning i Europa, er å nå frem til
mer forståelse, folkene imellem. — Et annet folks synsmåter, hand*
linger og forhold må bedømmes mest mulig ut fra dets egen psyko*
logi, tenkesett og forutsetninger, og ikke fra våre. I denne bok er
det forsøkt, uten forutfattede meninger, uten lidenskap, og uten å ta
parti, å gi en kort fremstilling av de nuværende sociale og særlig
de økonomiske forhold i dette store ulykkelige land. —»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
