Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bakela vi sikkert våre 5 mil. Vi hadde ikke hatt lengre
marsjen før. Men så var det ypperlige forhold også. Store,
vide flåter med en skrugar eller et stykke mindre bra is.
Det var en sann fornøyelse det hele. Hjemmets gieder kom
så mye nærmere på sånne dager når en gikk der ban sieden
og fantaserte. Hele tilværelsen var rosenrød.
Det var fin-fin is dagen etter også. Det kom riktignok
litt snø og skiene gled ikke så lett. Men vi greidde da
nesten å avansere våre 5 mil da også.
Vi hadde ikke fått vondt i øynene av solen, enda vi
ikke hadde begynt å bruke briller. Vi trakk bare skyggen
av filthattene våre godt ned i øynene.
Lille «Bjelki» stod for tur til å bli slaktet. Herregud,
stor matbiten var det ikke på den ulldotten, og ikke gjorde
hun noe større nytte heller. Nå var det 21 hunder igjen.
Vi var blitt kvitt det meste av skrapet. Nansen brakk en
ski, og så hadde vi bare en hel reserveski igjen.
Den 24. og 25. var isen dårligere. Men vi kom da fram
likevel. Merkelig nok traff vi på spor av rev omtrent på
tvers av kursen vår. (S. 5° o’.) En stund senere fant vi
enda et spor. Det siste var ved en åpen råk. Altså hadde
vi ikke annet å gjøre enn å slå leir. Etter dette kunne vi
ikke tro annet enn at det måtte være land i nærheten. I de
første sporene fant vi også ekskrementer etter reven. Det
kunne altså ikke være så lenge siden den hadde spist. Men
hvor skulle den få maten sin fra her midt ute i drivisen?
Etter bestikket skulle vi nå ha ca. 30 mil igjen til
vestkysten av Petermanns land. Det var ikke godt å vite hvor
langt øst det strakte seg.
Det gjaldt nå å speide etter land hver dag. Vi begynte
å ta geværet inn i teltet om natten. Det ville kanskje snart
bli bruk for det. I disse dagene var det «Gulen»s tur til å
dø. Stakkars dyr. Han slet seg ut for oss, så sant noe dyr
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
