Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882—87 - Ved Bergens Museum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I BERGEN 1882-87
det, og et skjønt og stort dagsverk har De å se tilbake på. Jeg
står ennu midt i livets dag, og har vel ennu litt igjen å utrette, men
alltid vil De stå for mig som det lysende eksempel; går jeg trett
og blir slapp, da skal Deres viljekraft og Deres alltid usvekkede
evne til handling lyse for mig som for så mange mange andre.
Tusen ganger farvel og vel møtt igjen.
Deres hengivne og trofaste
Fridtjof Nansen.
En skulde tro det blev en vanskelig overgang fra det friske fri*
luftsliv med bjørnejakter og spenninger til et stille inneliv, på et
laboratorium, fengslet til et mikroskop, men den videnskapelige
forskertrang var sterk i ham:
Han hadde vært sterkt draget til astronomien og matematikken
for med teleskopets store seglass å forfølge klodene gjennem verdens*
rummets oseaner. Nu, i verdnerne under mikroskopet, øinet han
det store i det små, ante han en veldig verden av ukjent, av
gåter og opgaver likeså spennende å forfølge som nogen bjørn i
ismarkene.
Det er selvfølgelig ikke småopgaver, passende en nybegynner,
men de største og vanskeligste han kaster sig over, og hvad han i
den korte tid av fem år har utrettet, — fremlagt i store, prisbeløn*
nede avhandlinger — berømmes av fagvidenskapens menn med sterk
anerkjennelse av hans skarpsinn, selvstendighet og energi. Så store
forhåpninger knyttet fagvidenskapens folk til hans fremtid, at de så
med sorg på at han forlot sitt laboratorium for å bli polarforsker.
Allerede i 1883 var en engelsk zoolog, som var meget sammen med
ham på museet i Bergen, ute efter ham, for å få ham knyttet til en
stab av yngre videnskapsmenn, som en berømt amerikansk
palæontolog 1 samlet om sig, og i 1887 blev der på meget favorable be*
tingeiser tilbudt ham en stilling ved et amerikansk universitet.
Slike tilbud lokket og drog. Ennu og i mange år fremover var
det ikke så lett å fastholde forvissningen om at den valgte vei var
den riktigste, den som vilde føre lengst frem mot det mål som
lokket fjernt og uklart — «det store ukjente». Det å komme ut,
langt ut, var som å få orientere sig i sig selv. Alen foreløbig kon*
centrerer han all sin energi der han er. I en, hittil utrykt del av
1 Palæontologi — videnskap om forsteninger.
41
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
