Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv og hjelpearbeide før 1920
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Bolsjevikkrevolusjonen bragte en hurtig forandring.
Fangene blev «fri medborgere», portene blev åpnet, vaktene forsvant.
Jubel, håp om hjemsending. Men tiden gikk. Der blev kaos og
nød. Hundretusener av forsultede fanger begynte å trekke mot vest.
90 000 sluttet sig til bolsjevikkene. Resten blev internert.
Efter Brest-Litovskfreden sendte centralmaktene 25
evakueringskommisjoner, i mai 1918. Men bevebnede «internasjonalister»[1] tvang
fangetransportene tilbake, sovjetregjeringens forsøk på å stagge
internasjonalistene mislyktes. De lokale sovjetter i Sibiria lystret ikke
ordrer fra Moskva. En mengde fanger slapp likevel hjem. Men
efter revolusjonen i Tyskland og Østerrike-Ungarn måtte
hjemsendelsesarbeidet stoppe. Der var da sendt ut av europeisk Russland over
1 million fanger.
Da bolsjevikkene rykket frem i Sibiria i 1919, ventet fangene
befrielse og hjemsendelse; men de blev skuffet. De sibiriske
sovjetter innså at de kunde få nytte av fangene, og nektet derfor å sende
dem hjem. Og de internasjonalistiske tropper regnet med å få
tilhengere blandt fangene til en gang med deres hjelp å erobre
hjemlandene for bolsjevismen. De voktet jernbanelinjene og grep de
fanger som vilde flykte.
Den verste behandling fikk krigsfangene i Sibiria av de
kontrarevolusjonære, hvitegardistene. Disse lot fangeleirene dø bort ved
utsultning og sykdom. Verst var det i 1919.
Da den russiske regjering fikk ryddet Sibiria, fant de at den
bekvemmeste måte å ordne fangespørsmålet på var å erklære fangene
for «fri», så var myndighetene fri for plikter overfor dem.
For de hundretusener av fanger som ennu var igjen i Sibiria,
Ural og Turkestan, blev nu tilværelsen verre enn nogensinne, uten
forbindelser som de nu var. De institusjoner i Europa som vilde
hjelpe, stod maktesløse overfor de vanskeligheter som forholdene i
Russland reiste imot dem.[2]
Internasjonale Røde Kors begjærte da hjelp hos det nystiftede
Folkenes Forbund, og dette henvendte sig til Fridtjof
Nansen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
