- Project Runeberg -  Naturen. (Et) Illustreret Maanedsskrift for populær Naturvidenskab / 21de aargang. 1897 /
30

(1877)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

til melet. Da melets vandgelialt er konstant, for rugmel 14.5 pct.,
saa kan man af brødvegten tillige beregne, hvormange penge bageren
bringer ud af 1 sæk rugmel. I april maaned 1896, da en sæk
rugmel 000, vægtig 100 kg., betaltes med kr. 13.50, fandt jeg følgende
værdier:

[-Langebrød-]

{+Lange- brød+} af 000 mel [-Komis-brød-] {+Komis- brød+} af fjer sigtet mel Grovbrød af
sammalet mel
Bagerne udbragte i gjennemsnit 100 kg. mel til....................... kr. 21.00 21.00 23.50
For 1 kg. vandfrit brødstof betaltes i gjennemsnit i butikkerne........ øre 24 24 25.8

Denne tabel er beregnet med hensyntagen til den prismoderation
af 20 pct. der her i byen indrømmes faste kunder. Denne
prismoderation, der medfører, at brødet i Bergen har mindre vegt end
andetsteds, bevirker, at tilfældige kunder maa betale sin vare for dyrt, og
skaffer derved bagerne en ukontrolerbar og ubererettiget fortjeneste.

Af tabellen fremgaar klart, at bagerens fortjeneste paa
langebrødet er mindst og paa grovbrødet størst.

Resultatet af vore undersøgelser er altsaa, at arbeiderbefolkningen
i nationaløkonomisk henseende har truffet det rette ved at holde sig
til langebrødet, og at armeforvaltningen ved at anvende komisbrødet
skaffer sig en imaginær vinding. F. Arentz.

Kulsyren, dens vigtigste egenskaber og anvendelser.1)

Ivuldioxyd, eller, som den sædvanlig kaldes, kulsyre, blev første
gang opdaget i atmosfæren af kemikeren van Helmont i aaret
1600 og af ham nærmere beskrevet under navnet „gas sylvestre sive
incoercibile". Han viste ogsaa, at den udvikles, naar syrer virker

!) Af dr. G. Holst e i „Prometheus".

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:12:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/naturen/1897/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free