Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Etter hvert som vi kom oppover, begynte fjell-sidene
å bli hvite øverst oppe. Det ga straks mer håp, —
på fjellet var det sikkert kulle og snø.
Fra Voss dro hunnen og jeg kl. 12, og la veien
opp gjennom Raundalen, for derfra å gå over til Hol
i Hallingdal. Det er noe langt over fjellet der, men
så blir til gjengjell veien så mye kortere til Østlannet.
Med skiene på nakken gikk jeg trøstig oppover,
mens regnet silte. Det ble nok bedre, når jeg bare
kom på fjellet, og dit skulle jeg vel nå innen kveilen.
Jeg gikk og gikk, men stadig hang skodda tett og
tung nedover liene på begge sider dalen, og
regndråpene falt like store og uhyggelige.
Jeg spurte folk om noen visste hvordan føret var
i fjellet, men de bare rystet på hodet, og mente det
var ikke å tenke på fjellet i slikt vær.
Da jeg nærmet meg Sverre-stigen, og det enda
ikke så ut til noen bedring, tenkte jeg det kanskje
likevel var fornuftig å snu, og legge veien over
til Gudvangen, og så til Lærdal. Derfra kunne jeg
jo komme fram etter post-veien, hvordan så enn
været ble.
Som tenkt, så gjort; og da jeg også traff en
hestehandler med hest og siede, som skulle samme veien
inn til Østlannet, og som bød seg til å kjøre skiene,
så laget det seg jo bra.
Jeg rakk til Vinje om kveilen. Se her var alt
godt føre, bare noe for milt. Karen med skiene og
en heste-handler til, som hadde slått følge, lå på
7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
