Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Uvilkårlig ble øynene trukket inn i denne sprekken.
Enda det gikk mest som et uhygge-gys gjennom en,
hver gang en så dit, så kunne en ikke få dem bort.
Med ett stanset jeg — veien ble liksom borte
framfor foten. Jeg sto like foran juvet, og så lukt
ned i et svelg. Aldri hadde jeg kunnet tro at gjennom
den sprekken gikk veien til Gudvangen; men nå
så det mest slik ut. Jeg vennte meg til hestehandleren
som kom etter. Jo, det var riktig, vi sto nå på toppen
av Stalheimskleiva ved ennen av Nærø-dalen.
Jeg så ned: elva og dal-bunnen dro seg ut
gjennom som et smalt bånn der nede. Jeg så meg rundt:
foran var Nærø-dalen med sine stupbratte sider,
utover dem styrtet fjell-bekkene frosne i sine
grønn-blå vinter-skrud, her og der hvor det var en hylle,
lå snøen i hvite flekker bortetter langs de isete
fjellveggene, og ovenover hang skavlene, ferdig til å gå
ved første linnvær. Like til høyre var det et juv hvor
Stalheims-fossen stupte ned med en dump brusen
unner is-dekket; et stykke til venstre styrtet en a’en
foss i en lignende kløft; rett unner meg slynget veien
seg i krappe svinger fra den ene kløfta til den andre,
mot dal-bunnen; og opp over det hele steg
Jordals-nuten, høy og bratt, som en veldig jette. Lenger
bak, som ramme om denne til-isete, ned-snødde
fjell-kløfta, hevet toppene seg, og forsvant i mørke,
tunge skyer. Men øverst oppe, over det hele, himlen
blå og klar, mens solen spilte bortover snøen og isen
i forgrunnen.
12
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
