Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Så bærer det bent ut et stykke gjennom
storskogen, men så svinger det bortmed en haug inn i
kjerrene, av bjerk og noe rogn og litt osp; der blir
det et nytt tråkk. Igjen må vi ringe, og vi tar en god
sving ovenom til vi finner utslaget; nå bærer det
oppetter lia. . . Her har den gått tilbake et langt
stykke på sine egne slag; og se — der har den gjort
et dugelig hopp ut til siden, fire, fem lange hopp
bortetter, mot den tette, snøtyngde gran-busken ute
på myra; der har den satt seg inn. Men naturligvis
på den andre siden busken går det slag videre;
den har nettopp skvettet av sted så mjøllet har gjøvet.
Vi har alt støkt den, den sitter for løst nå mot våren,
og vi tar den nok ikke i setet.
Men så jager vi; Halvor driver, og jeg står på
post. Han gir hals som en hunn med passelig grant
mål, losen går opp igjennom lia, — det klinger så
dumpt og døtt i denne hvite stillheten. Han jager
ikke fort, men så tar haren heller ikke så lange turene
i den bløte snøen.
Se der kommer pus tuslendes, så hvit og fin og
stille, ute i myrkanten mellom de nedsnødde
granbuskene. Så stanser den, setter seg på to ben, skakker
på hodet og lyer etter den underlige låten fra Halvor
som kommer på ski nedover lia etter slagene. — Så,
varsomt ned på fire igjen, og den kommer hoppende
mot meg . . .
Om kveilen sitter jeg som vanlig foran ommen
og stirrer inn i varmen, og månen skinner inn gjen-
90
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
