Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
slag; denne gangen hang den ikke på, men han så
halen, og den var svær.
«Ja, hain Vekjle-Olav så ’n au, å hadde je fått
opp den, skulle du fått sett de går stor fisk her i elva.
Den var atskillig større enn den je fekk på fem kilo
her for nåen da’er sea. Min hain slår itte mer heil
ein gong slik ein storfisk. Går det f ei da, gjør’n de
itte om att. Vi får gi’n ti, å freste ’na høl’n på
neatt-turen.»
Vi gikk videre oppetter. Ofte var det styggbratt
på siden av hølene. Fra en høy hammer kastet jeg
ned i en stor, vakker høi. Jeg dro sluken over
strømmen, — plask! det rykket i, det ga en støt gjennom
hele kroppen, stangen sto som en spent bue, og snøret
suste av snella. Det gjalt å holle imot, fisken ville
ut for stryket.
Jeg fikk den opp i hølen igjen. Den for runt.
Mens jeg hollt så stram tom som mulig, kløv jeg
utfor berg-veggen ned til stranna. Endelig var den
sprengt, kom godvillig, og ble tatt inn i håven. Det
var en fisk på halva’ent kilo.
Men nå var det heller ikke fler slag å få, alt det
vi prøvde i hølene lenger opp. Vi gikk da utover
igjen, for det led langt på kveilen; men heller ikke
storfisken til skredderen ville slå om igjen. Og så
var det ikke a’ent for enn å dra hjemover.
Vi kløv opp fra elva, til vi kom til en
tømmerkoie, hvor vi tok en bit kvellsmat.
Han Vesle-Olav hadde fått noe småkjø på flue,
186
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
