- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 3. Hedemarkens amt /
431

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

27. KVIKNE

431

mand i Bergen 1462—1482 og mulig ikke var født Nordmand. Af Gaardnavne
sms. dermed, er ellers fundet Frænderud i Gransherred.

37. 5. Öian. Udt. øiann.

Er en Slaatteng, jfr. Indl. S. 88 under øy.

38. Stai. Udt. stae. — Staa 1578. Staij 1593. 1604.72.
Staie 1616. Staye 1667. Stai 1723.

Se Stor-Elvedalen GN. 12. Her synes efter Stedforholdene Betydningen
Elvebred at være den eneste rimelige.

39. Olset. Udt. ølsæten. — Ølßedt 1604.7*. Oelßett 1616.
Wldsedt 1667. Ulset 1723.

"Vistnok Qlvissetr, af Mandsnavnet Q1 vi r (A 1 vi r), snarere end
Ulfs-set r, af Mandsnavnet Ulfr. Det sidste vilde antagelig have givet kort Vokal
i 1ste Stavelse. Den i Udtaleformen tilføiede Hankjønsartikel er at forklare
af den trondhjemske Skik, at lægge denne til Gaardnavne uanseet deres opr.
Kjøn og Tal (Indl. S. 13).

40. Sæteren. Udt. sætra. — Setther 1578. Setter 1593.
1604.74. 1667. Sætter 1723.

41. Storengen. Udt. storænga.—Store Eegh (!) 1578.
Stoer-eng 1593. Storenngh 1604.7a. Stor Enng 1667. Storeng 1723.

Det er at mærke, at -eng her er Hunkjønsord.

42. Letan. Udt. lé’tam>j.

Er en Slaatteng. Flt. i bestemt Hunkjønsform af det i Indl. S. 65
omtalte lei ti n. Ogsaa ved et ikke saa særdeles gammelt Navn som dette have
vi den eiendommelige Overgang fra Intetkjøn til Hunkjøn, naar Ordet anvendes
som Stedsnavn i Flt. (Indl. S. 11 f.).

45. 46. Borlien lille og store. Udt. børlia. — Biørlj og
Lille Biørlj 1667. Lille og Store Biørli 1723.

Efter de ældre Skriftformer ser det ud til, at Navnet er sms. med b j ó r r
m., Bæver.

47. Ryen. Udt. rya. — Ryen 1723.

Se Lille Elvedalen GN. 48,17.

48. Sletten. Udt. sletta, Dat. sletten. — Sletten 1667. 1723.

Se Tryssil GN. 37,11.

48, 2. Knapset. Udt. hidppsæten.

Hvis Navnet, som vel er sandsynligt, ikke er ret gammelt, kan det rimelig
antages at være dannet af Adj. knapp, knap, lidet tilstrækkelig. Med Hensyn
til Endelsen henvises til GN. 39. — Der findes i Herredet en anden,
sandsynlig forskjellig Eiendom af dette Navn, se GN. 116.

50. Bakken. Udt. ba~kken. — Bachen 1667. Backen 1723.

51. Storlien. Udt. storlia. — Storlien 1667. Storli 1723.

52. 53. Botnan sondre og nordre. Udt. battnann, Dat.
-ndmm. — Botner 1667. Bodtner søndre og nordre 1723.

Flt. i bestemt Form af botn m.. Bund (Indl. S. 45). Hvad der har
givet Anledning til dette Navn her, er ikke klart efter Kartet. Jfr. GN. 127.

54. Brevad. Udt. brevåen. — Bredwad og Bredwatz Eng 1667.
Brevat 1723.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/3/0451.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free