- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 2. Kongekronen /
134

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

.134

NILS BOSSON STURE.

det lille Brev, idet han vendte sig til Jøsse Bosson og spurgte,
hvem han havde faaet det af.

«Af Jomfru Iliana selv», svarede Jøsse og tilføiede: «jeg
var med paa Hr. Magnus Grens Fartøi, da han forlod Åbo.
Jeg opholdt mig nemlig i Finland ifølge Kongens Ordre, og
kom fra Viborg til Åbo netop som Hr. Magnus efter
Tilbagekomsten fra Sverige havde overdraget Hr. Erik Axelsson Åbo
Slot. Hr. Magnus sagde da, at han skulde seile over til
Sverige til Kongen, og jeg tog ikke i Betænkning at følge
med. Han for ogsaa over til- den svenske Kyst, men lagde
til i Bugten ved Hammarstad, og efterat han der havde faaet
Jomfru Iliana ombord, heiste han atter Seil, og nu gik det
for god Vind sydover.»

«Men hvorfor forlod De ikke Hr. Magnus ved
Hammarstad?» spurgte Nils. «Der kunde De jo have gaaet iland?»

«Jeg var som Fange ombord», svarede Manden, «og det
var mod Livsstraf forbudt at forlade Fartøiet, med Undtagelse
af nogle prøvede Svende, der roede Baaden iland og tilbage
til Skibet igjen.»

«Vidste da ikke Hr. Magnus, at De hørte til Kongens
Svende?» spurgte atter Nils, der var roligere end Tord og
derfor speidede videre omkring end denne.

«Jovel, jeg sagde ham det, men han vilde tvinge mig til
at blive hans Mand, og da jeg sagde Nei, — thi jeg skifter
ikke gjerne Herre efter andres Vilje, men kun efter min egen,
— da jeg sagde Nei, saa blev jeg fængslet, saalænge Fartøiet
laa i Bugten.»

«Og Jomfru Iliana?» spurgte Tord.

«Jomfruen blev behandlet, som det en høivelbaaren
Jomfru egner og anstaar», svarede den tidligere Sjørøver, «og da
vi kom tilsjøs igjen, saa fik ogsaa jeg min Frihed og fik gaa
og gjøre, hvad jeg behagede. Da kom Jomfruen en Dag til mig
og spurgte mig, hvem jeg var og hvor jeg skulde hen . . Det
var nogle Øieblikke, inden tvende Kræmmerfartøier, som Hr.
Magnus strax begyndte at jage og som det tillige lykkedes ham at
bemægtige sig, blev synlige. Den høivelbaarne Jomfru havde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/2/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free