- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 2. Kongekronen /
278

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

.278

NILS BOSSON STURE.

almindeligt, tappert Folk, men hvad der engang er skeet, kan
de ikke ændre, og siden vil de lølte det nye paa sine Lanser
ligesaa sikkert som det gamle! Anderledes synes mig
Tilfældet er med Marsken . . . dog, kommer Tid, saa faar vi vel
Bugt ogsaa med ham.»

«Han er en Ørn, naadige Herre», sagde Helmich, «og han
holder Kong Karls Krone i sine stærke Klør. Rammes han
ikke snart i sin Flugt, saa vil Karl Knutssons Krone sidde
saa høit, at den ikke kan naaes af Menneskehaand.»

«De tager feil, Helmich . . . den svenske Kongekrone
holdes ikke længer oppe af Sveriges Herrer, men af Sveriges
Almue . . . Det er noget, jeg har lært at forstaa, og min
gamle Frænde, salig Hr. Krister, Gud være hans Sjæl naadig,
slog ind paa en rigtig Vei, da han vendte Dalkarlene mod sin
mægtige Fiende, vor nuværende naadige Konge . . . men han
var for gammel, Marsken overfløi ham. Min Morfader sang
blot det første Veis, jeg vil synge det andet, og jeg tror, at
Sangen skal komme til at høres vidt omkring ...»

«Tænk dog paa Arboga, naadige Herre, . . . tænk ogsaa
paa Stockholm nu sidst ...» y

«Et Par Strenge brast . . . det er alt, Helmich, det faar
man ikke agte paa! Med dem, der er igjen, skal jeg synge
Visen tilende, baade et og to Vers! Tord Karlsson, siger De,
Tord Karlsson!»

«Agt’ ham ikke ringe, naadige Herre», mente Helmich.
«•Det er vel sandt, at Almuen har begyndt at vende sin
Kjærlighed fra Kongen, et Par Uaar til, og de vil være bløde som
Vox . . . Men Krigslykken hænger i deres Hu. Den er en
Spillemand den ogsaa, naadige Herre, som de gjerne hører,
og jo før den Musik slutter, desto bedre mener jeg!»

«Slutte skal den vel ogsaa engang, Helmich ... et godt
Sværdhug, et velrettet Pileskud . . . meget kan ske i Krig,
der i et Øieblik forandrer Forholdene.»

«Og Skytfen, naadige Herre . . . hvad giver De vel ham
som Belønning?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/2/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free