- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 2. Kongekronen /
310

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

310

NILS BOSSON STDRB.

Døren, saa at ikke engang hans eget Øre hørte en Lyd, og
ståk Hovedet ind.

Her laa Tord i en let Slummer, og Fogden vovede sig
et Skridt frem paa Gulvet. Da stødte hans Fod mod noget,
som raslede, og den sovende reiste sig hurtig i Sengen og
spurgte, hvem det var.

«Det er jeg!» svarede Jøsse indsmigrende. «Jeg troede
ikke, at De endnu var sovnet, og jeg vilde da sige Dem, at
alt er roligt og stille, saa at De kan sove trygt, Fienden
venter vist ikke noget Besøg af Dem imorgen!»

«Tak, tak! sagde Tord, lagde sig ned igjen og sovnede
atter ind.

Men Fogden lo saa uhyggelig og gik ud igjen. Nu
skyndte han sig ned paa Borggaarden, gik atter en Gang
forbi Svendene og nærmede sig derefter den vestre Mur, hvor
ingen Vagt stod, da Muren til Havsiden var aldeles
uoverstigelig. Her saa han ud mod Havet igjen, og hans
Ansigtsmuskler fortrak sig heftigt, idet hans Øie syntes at ville
sprænge Himmelhvælvet. Noget Seil saa man ikke mere til,
og en forfærdelig Ed gik over hans Læber.

Men da ståk en Baad frem bag øens sydlige Odde og
blev med kraftige Aaretag roet hen mod Klippens Fod. Det
var, som om Fogden havde faaet nyt Liv ved Synet af den.
Han sprang op og skyndte sig ind til Muren, hvor en liden
Dør fandtes, som han aabnede. Ingen kunde se ham her,
og Vagterne var altfor rædde ham til at vove at forlade sine
Pladse, selv om de havde hørt det larme. Han kom snart
ud igjen med et langt, tykt Taug, som han bandt fast til en
Krog i Muren. I den anden Ende af Tauget var fæstet en
tyk Jernhage, og denne ståk han ind i en stor, godt ombunden
Pakke, som han slæbte hen til Kanten af Muren.

En svag Hvislen hørtes nede fra Havet, og nu begyndte
han at hale ned Tauget med den til Jernhagen fæstede tunge
Pakke. Da Tauget hang stramt fra Muren, og saaledes Pakken
tydelig var nede i Baaden, forlod han hurtig Stedet og sprang

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/2/0316.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free