- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 2. Kongekronen /
351

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HAGBART OG SIGNE.

351

«Tal ikke derom, Ove Lauritsson . . . Den Kjærlighed,
som trænger et Magtsprog af en anden, og end mere, som
ikke regner det for et Rov at benytte sig af et saadant, —
den Kjærlighed er i mine øine ikke Kjærlighed, men det
modsatte deraf. Havde De havt i Minde, hvad jeg sagde Dem
den Kveld, da De første Gang talte til mig i denne Sag, saa
vilde De have havt Forbarmelse med mig og holdt det Løfte,
som jeg da fik af Dem ... og da, Ove Lauritsson, skulde
jeg seet en Ridder uden Frygt og Daddel i Dem og holdt
Dem for min Ven ...»

«Jeg pleier at holde mine Løfter!» tog Ove til Orde, ikke
uden Hede. «Den Mand findes ikke, der kan sige mig i
Ansigtet, at jeg har brudt mit Ord; men ser De, høivelbaarne
Jomfru, i denne Sag ...»

«I denne Sag, mener De, behøver ikke Deres Ord at
holdes ...»

«Nei, nei . . . ikke saa ... da jeg skiltes fra Dem var
det min Hensigt at . . . ja, jeg vilde før have ladet mig hugge
i Stykker end have forandret et Bogstav i det Løfte, jeg gav
Dem . . . men Sagen forholder sig ikke ganske saa, som den
synes Dem. Se, et Løfte som gives i et øieblibs
Opbrusning, som gives, naar man ikke er Herre over sig selv . . .
og det var jeg ikke, jeg laa i Baand og Lænker for Deres
Fødder, Deres Skjønhed bandt mig, og Skjønheden kan øve
samme Vold som Tyrannens Magt ... et saadant Løfte er
aflokket, er tvungent ...»

«Ah . . . Hr. Ove, hvilken lærd Udlæggelse De der
kommer med; jeg mener, at De har gjort Dem meget
Hovedbrud, inden De fik Deres Sag udredet paa denne Maade ...»

Den skjønne Piges Kind blev rød af Uvilje og Harme,
og hendes øie betragtede Ove med saadan Skarphed, at denne
ikke kunde udholde hendes Blik, men saa bort til et andet
Hold.

«Ja, denne Sag ligger mig stedse og altid paa Hjerte, og
disse Ord gjentager jeg saa ofte, at jeg snart ikke kan tale
andet ...»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/2/0357.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free