- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 2. Kongekronen /
427

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BRUDGOMMEN.

hen til Ridderloftet, skyndte sig gjennem Skaren af vandrende
Herrer over Høienloftsbroen og ned Svingtrappen til
Borg-gaarden.

Alle Ridderne gjorde store øine. En og anden raabte
efter ham, men han hørte det ikke.

«Det var Brudgommen!» lød en Hvisken gjennem Mængden.

En Stund efter kom Kongens Kammersvend, unge Hr.
Sten Sture, gaaende over Borggaarden hen til Loftstrappen.
Han var fuldstændig bryllupsklædt, og den korte, lyseblaa
Skulderkappe hang saa stolt paa hans venstre Skulder, men
under den hvide Fjærbusk lynede hans øine saa mørke og
truende. Da han kom op paa Høienloftsbroen samlede
Ridderne sig omkring ham og spurgte, om han havde seet
Brudgommen.

«Ja», svarede Sten næsten vranten, «han flk en Svend
med sig, som skulde følge ham til Hr. Nils Sture!»

«Hr. Nils Sture!» summede Ridderne. «Brudgommen er
gaaet til Hr. Nils Sture!»

Men Sten Sture forlod snart de undrende Riddere og gik
gjennem Ridderloftet til den mørke Gang, hvor den ensomme
Svend stod Vagt. Netop som han kom ind i Gangen, hørtes
ligesom en skjult Dør i Muren blive aabnet og lukket.

«Hvad er det?» spurgte han Svenden.

Men denne havde hverken hørt eller seet noget. Munken
var forsvunden. Hr. Sten gik utaalmodig op og ned gjennem
Hvælvgangen. Pludselig standsede han. Atter hørtes Lyden
af en Dør, som aabnedes, og et Lysskin oplyste derved Enden
af Gangen. Men nu blev han ikke forbauset eller behøvede
at gjøre Svenden noget Spørgsmaal.

Kongens høie Skikkelse viste sig derhenne i Lysskinnet.
Men saa høi, saa lys, saa fuld af Fred, som Kongen i dette
•øieblik syntes at være, kunde ikke Sten mindes at have seet
ham, siden han var hos ham paa Viborg i Finland. Det
kunde dog være en øienforblændelse eller et flygtigt Indtryk
af Ro og indre Tilfredsstillelse, som Kongen havde faaet under
Bønnen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/2/0433.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free