- Project Runeberg -  Robinson Crusoe. Liv og eventyr 2 /
193

(1920) [MARC] [MARC] Author: Daniel Defoe With: Keeley Halswelle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Robinson Crusoe

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 193 — j

nogen tartarisk slamme, ja som nogen av de folkeslag jeg har
støtt paa baade i Amerika og Asien. Jeg forstod, og sa det ogsaa
til de russiske guvernører jeg traf, at de usle hedninger ikke er
blit klokere eller er kommet kristendommen nærmere av at leve
under zarens regiment; de indrømmet gjerne at jeg hadde ret men
sa at det ikke var deres sak. Hvis zaren ønsket at omvende sine
sibiriske, tungusiske og tartariske undersaatter fik han sende dem
prester, mente de, og ikke soldater. De mente øiensynlig at zaren
var mere interessert i at undertvinge disse folkeslag end i at
kristne dem.

Mellem elvene Jenissei og Ob var landet øde og tomt,
omtrent blottet for beboelse og kultur skjønt det var baade
frugtbart og vakkert. De spredte indbyggere er alle hedninger
undtagen enkelte forviste russere; landet paa begge sider av Ob brukes
nemlig som forbryderkoloni for de forbrydere som undgaar at
bli dømt til døden, og herfra er det praktisk talt umulig for dem
at rømme.

Nu vet jeg ikke noget specielt at fortælle for vi kom til
To-bolsk, Sibiriens hovedstad, hvor jeg tok ophold for længere tid
av folgende grund:

Vi hadde nu været næsten syv maaneder underveis, og
vinteren begyndte med sterke skridt at nærme sig. Jeg konfererte
med min kompagnon om vore affærer; vi skulde til England
mens de andre agtet sig til Moskva og det var nu paatide at tænke
over hvorledes vi skulde indrette os. Det blev fortalt os at vi om
vinteren kunde komme frem ved hjælp av slæder og rensdyr, til
og med meget bedre end om sommeren og med en fart som de
fleste vilde anse for utrolig. Men det er rigtig nok; russerne reiser
mere om vinteren end om sommeren, for i sine slæder kan de
reise nat og dag; den frosne sne dækker landet overalt og gjør
bakker og sletter, elver og indsjoer glatte og haarde som sten;
man kan derfor reise hvor som helst uten at tænke paa hvad
der befinder sig under sneen.

Men en slik reise var ikke noget for mig. Naar jeg skulde
til England hadde jeg to ruter at vælge imellem: enten maatte
jeg fortsætte med karavanen til Jaruslav og derfra ta vestover til
Narva og Den botniske bugt og derfra ta med skib til Danzig
hvor jeg kunde gjøre regning paa at sælge mine varer med
fortjeneste. raller ogsaa maatte jeg forlate karavanen allerede ved
Dvina; derfra hadde jeg bare seks dagsreiser at tilbakelægge pr.
baat for at komme frem til Arkangel hvor man har engelske,
hollandske og tyske skibe at vælge imellem.

Men begge disse ruter var komplet umulige om vinteren.
Østersjøen er tilfrosset, og at reise tillands i disse egne er langt

13 — Bobinson. II.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nocrusoe2/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free