Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48
høiere pikeskoler fantes, var verre farne. Her hadde man valget
mellem å stenge de unge piker borte fra enhver høiere utdan-
nelse, eller å slippe dem inn 1 gutteskolene.
Pikene fikk efterhånden adgang til middelskolene, men
først bare som passive tilhørere og 1 de lavere klasser. Man
gikk gradvis og forsiktig til verks; ennu hadde ikke det offent-
lige slått systemet fast.
2. Fellesundervisning innføres.
Fra først av trodde man ikke at middelskolen skulde bli en
allfarvei for pikene. Men da flere og flere kvinner begynte å
trenge inn i gutteskolene, da den gamle pikeskole stod i fare
for å omdannes efter gutteskolens mønster, hørtes forstaelig
nok mange advarende røster. Den kvinnelige natur kunde lett
forkvakles, mente man; normalt skulde piken utdannes for hjem-
met og ikke for å skaffe sig et levebrød i konkurranse med
mannen. Pikeskolen hadde umistelige verdier, den var skolen
for den rene og frie dannelse, het det. Der hadde man tid til
å fordype sig 1 stoffet, mens gutteskolen dessverre matte opta
en altfor spredt og anstrengende fagkrets og led under et øde-
leggende eksamenspress. Til tross for alle betenkeligheter de
fleste syntes å nære, fikk pikeskolene middelskole-eksamensrett
ved lov av 15. juni 1878. Venstremannen Johannes Steen advarte
mot å opstille middelskole-eksamen som en passende moden-
hetsprøve for piker. Det vilde simpelthen være å «forkvakle
Kvindens Uddannelse for hendes egentlige Livskald».
I 1882 gjorde Kirkedepartementet et forsøk på å redde den
gamle pikeskole ved å foreslå en spesiell modenhetsprøve for
kvinner. Karakteristisk nok skulde denne eksamen bortsett fra
censorer «betages ethvert offentlig Præg»; hovedfagene skulde
være religion, sprog og litteratur.
Men utviklingen lot sig ikke skru tilbake — en spesiell
eksamen for piker nådde ikke frem til godkjennelse.
Mange fryktet for at middelskolen var altfor anstrengende
for pikene; middelskolens øverste klasse blev derfor 1 begyn-
nelsen gjort to-årig for dem, og loven av 1878 stilte mindre
fordringer i matematikk til pikene.
Med stor skepsis så de fleste på den felles undervisning av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
