Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
159
4. Den første begynnelse til stemmerett og valgbarhet.
Kvinner i skolestyre og tilsynsutvalg 1889.
I begynnelsen av 70-årene hadde selv radikalt innstilte men-
nesker vegret sig ved å gi kvinner kommunal stemmerett, endog
på et område som lå kvinners interesse spesielt nær, nemlig
skolens.
Som formann i en folkeskolekommisjon av 1871 hadde
Hartvig Nissen med enestående frisinn foreslått at enker med
skolebarn skulde ha adgang til å velge et medlem av skolestyret
sammen med de skolesøkende barns fedre, og at kvinner skulde
være valgbare til skolestyre og tilsynsutvalg. Det er et merke-
lig frisyn som ingen av de andre medlemmer av kommisjonen
delte. Majoriteten, blandt dem J. Steen (v), uttalte sig tvert-
imot utvetydig mot å gi kvinner innflytelse over folkeskolen:
«At den kommunale Valgret og Valgbarhed for dette Tilfælde
ogsaa skulde udstrækkes til Kvinder er neppe stemmende med
vor Retsbevidsthed og i ethvertfald en saa væsentlig Forandring
1 vor Ret, at den vanskelig lader sig forsvare, saalænge den ikke
paakaldes af den mest trængende Nødvendighed.»
Men i den nye folkeskolekommisjon av 1885 var alle enige
om at kvinner skulde være stemmeberettigede og valgbare til
skolens tilsynsutvalg, og et flertall på 9 medlemmer, deriblandt
J. Steen, foreslo endog at kommunestyrene skulde kunne velge
både menn og kvinner til medlemmer av skolestyret, og lærerne
både lærere og lærerinner. Det var et tydelig vidnesbyrd om
hvor hurtig utviklingen hadde gått.
Bare to høiremenn, sogneprest Bech og skoledirektør Bonne-
vie, frarådet å slippe kvinner inn i skolestyret.
I kirkekomitéen var venstres folk for og høire imot, og i
Tinget gikk det radikaleste forslag igjennem i 1889, visstnok
fordi Bonnevie glemte å opta dissens.
Det var den første begynnelse til kvinnestemmerett og op-
takten til deres deltagelse i kommunalt liv.
I de siste måneder av 1889 og de første av 1890 kunde
«Nylænde» meddele at kvinner var innvalgt i skolestyret i by
og på land. Men mange steder var motstanden hård. Hverken
i Trondheim eller i Oslo slapp kvinner inn, og Gina Krog skrev
full av bitterhet mot Oslo bystyre: «Den krænkelse, som sidste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
