Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roald Amundsen: Ferden - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FERDEN 73
«Sfinxen» rynket brynene. Den likte det ikke.
Veien bort til det flak de hadde funnet, var både
lang og besværlig, men vi var på denne tid vant til
besværligheter, så det forskrekket oss iklce. Først
måtte maskinen kjøres ca. 300 meter gjennem ny?
isen hen til et høit gammelt flak. Her måtte vi så
hugge en slipp og kjøre apparatet op. Derfra gikk
så veien skrått op over til passet ved Thermopylerne,
som dannedes av to umådelige skrugarer og endte i
en tre meter bred og likeså dyp sprekk. Over denne
måtte så maskinen bringes og inn på det neste flak.
Dette, som var ca. 200 meter langt, måtte så passe*
res. På den annen side møtte man så den siste hin*
dring, som måtte overvinnes, i form av en temmelig
svær gammel sprekk. Cirka fem meter bred danne*
des kantene på denne av høie skrugarer og løs sne
— riktig noget svineri å arbeide i.
Tidlig om morgenen 6. juni påbegyntes dette ar*
beide. Efter frokost tok vi alle våre isredskaper og
begav oss hen til den gamle is, hvor slippen skulde
bygges. For å komme derhen måtte vi passere rundt
hjørnet på en annen gammel is, hvorved vi kom N 25
ut av sikte. Under almindelige omstendigheter vilde
man jo efterlatt vakt ved apparatet, men omstendig*
hetene var alt annet enn almindelige og vi hadde
ingen mann å undvære. Altså: «In Swinemiinde
traumt man in Sand», og til klangen av vår populæ*
reste melodi fra våre velmaktsdager på Spitsbergen
boret kniver, økser og isankre sig inn i den svære
isvegg, så isstykkene for oss om ørene. Det er med
10 — Gjennem luften.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
