Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hj. Riiser Larsen: Nestkommanderendes jobb - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NESTKOMMANDERENDES JOBB 129
Henimot den tid da de mange forskjellige levec
randører innenlands som utenlands måtte avsende
sitt gods forat det skulde nå Tromsø i tid til inn*
lastning, fikk jeg stadig vekk beskjed om at leverin*
gen vilde bli forsinket og at vi måtte utsette avgan*
gen nogen dager. Svaret var alltid: «Vi går uten
hvis det ikke er kommet frem.» Resultatet var når
jeg undtar radioen, at alt kom frem, da man på det
svar satte arbeidspresset ytterligere op. Hadde vi
begynt å vente hadde det uten tvil blitt stadige for*
sinkelser.
Navigasjon
Det vil kanskje interessere de navigasjonskyn*
dige som leser denne beretning å høre litt om en
av «Maud»mannen dr. Harald Sverdrup utarbeidet
forenklet metode for navigasjon i Polhavet. Jeg
gjengir ordrett Sverdrups egen fremstilling:
«En enkelt måling av en solhøide forteller, at man
befinner sig et sted på en lillecirkel, hvis centrum er det
punkt som i øieblikket har solen i Zenit og hvis radius er
lik 90 ° -r- h, hvor h betegner den målte solhøide. Denne
cirkel kalles «stedcirkelen».
For å finne den meridian solen stod over i observa*
sjonsøieblikket må man samtidig avlese et ur, hvis kor*
reksjon til Greenwich middeltid (G.M.T.) er kjent. Av
almanakken finner man tidsjevningen, som lagt til eller
trukket fra G.M.T., gir Greenwich sann tid (G.S.T.). So*
len sted da over den meridian, hvis lengdeforskjell fra
Greenwich er lik klokkeslettet efter G.S.T. og var i zenit
over det punkt hvis bredde er lik solens deklinasjon.
En observasjon av en solhøide med samtidig notering
av klokkeslettet utnyttes mest rasjonelt ved å beregne
en tangent til stedcirkelen i nærheten av den plass man
tror man står på. En slik tangent kalles en «stedlinje».
17 — Gjennein luften.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
