- Project Runeberg -  Nordens årsbok / 1929 /
102

(1921-1929)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det norske veivesen. Veidirektör A. Baalsrud

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

102 A. BAALSRUD

lige forhold. Selv vinteren skremmer ikke lenger, idet en mengde
veier i de siste år har vært åpne for biltrafikk hele året, — og flere
vil bli det. De utbedringer som påbegyntes for ca. 10 år siden, har
allerede vist sig å være for beskjedne, og nye spörsmål melder sig
stadig. Der er som förän nevnt gjort op en landsplan for vårt
fremtidige arbeide. Denne omfatter veier, broer og ferjer for
op-rinnelig ca. 1 000 millioner kroner. Med det synkende prisnivå kan
tallet settes noget mindre nu. Det synes å være en svær sum, men
bör ikke virke avskrekkende, idet utvilsomt alle penger som anvendes
til veier kommer hurtig tilbake i form av nytt land, nye muligheter
og nye inntekter. Til vurdering av det forestående arbeide kan det
være interessant å overveie hvad der er gjort. I den hensikt kan
anföres, att våre nu eksisterende ca. 36 000 km. offentlige veier har
kostet ialt ca. 350 millioner kroner.* Arbeidslönnen var i gamle
dager meget liten, og det er sannsynlig at skuide disse veier bygges
efter dagens prisnivå, vilde deres kostende andra til omtrent den
samme sum som den der ovenfor er angitt for vår fremtidige
veibygning. Vi er med andre ord nogenlunde halvveis i vår
veibygning hvad arbeidets omfang angår.

Men det resterende arbeide blir å fordele på et stadig folkerikere
og kraftigere Norge, så i virkeligheten må vi erkjenne, at vår
gjen-stående veibygning er et mindre loft — långt mindre enn det vårt
folk hittil har prestert. Hertil kommer et meget viktig moment:
i de förste 200 års veibygning hadde hverken land eller by
interesse eller kanskje forståelse av veienes nytte, men der blev
nærmest bygget efter befaling. I den senere periode har
landbefolkningen vært nogenlunde alene om interessen. Men nu og herefter
står land og by sammen, idet begge parter innser sin fordel.

Automobilene fyller efterhvert næsten alle krav til fremkomst;
den velstående kan k jore med fullendt komfort og være sin egen
herre overalt; den ubemidlede kan reise med rutebil eller — det
viser sig — han kan snart få så billige biler at også han blir sin

* I hele denne översikt er der bare omhandlet de offentlige veier på landet.
Byenes gater med samlet lengde ca. 1 320 km. er ikke medtatt. Private veier,
herunder gårdsveier av betydelig men ukjent samlet lengde, er heller ikke medtatt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 11 02:04:31 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordensar/1929/0110.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free