Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen av Björn Helland-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRI DTJ OF NANSEN
og ser videst omkring, når alderen oss, og det er
for sent. Det er naturens spill av krefter denne
overdådige ødslen av rikdom. Alle de små
problemer i livet steller vi med: men selve de store,
lovene som former livet ubønhørlig, dem lar vi
ligge, later som de ikke var til.»
Gjennem det han har skrevet og sagt får vi et
sterkt billede av en eiendommelig og storslagen
personlighet, en overlegen og fribåren ånd, en
mann som så uhildet på livet og var fri for all
naraktighet og små konvensjonelle hensyn.
For-uten de mange andre evner hadde han også
kunstneriske: han var meget av en dikter (om ikke i
bunden stil), og förmådde å gi skjønne uttrykk
for tanker og følelser. Det kan her også tilføies
at han var en dyktig tegner og akvarellmaler, og
at han var glad i musikk. Han hadde en utpreget
sans for det som var vakkert, i naturen og i
menneskelivet, for form og stil. Det kom frem både
i hans bøker og i hans taler. Han kunde ofte
virke med en uimotstålig charme. Alle visste jo
at man kunde stole på ham, og at han var skapt
til fører for menn, og dette sammen med hans
øvrige egenskaper og hans posisjon gjorde at han
alitid blev hørt og at han virket sterkt og
betydelig i en hvilkensomhelst krets av mennesker.
Han var derfor en ypperlig representant for en
sak som skulde frem, og han var en fremragende
forhandler i de saker han påtok sig.
#
Det var selvfølgelig at det norske folks øine var
rettet mot Fridtjof Nansen i 1905. Med den sterke
fedrelandskjærlighet han var besjelet av og den
sterke tro han hadde på rettferdigheten av Norges
sak, overtok han dengang viktige opgaver, idet
han stillet sig lojalt til rådighet for Christian
Michelsen og regjeringen. Han var absolutt
overbevist om at unionens opløsning var et gode, ikke
bare for Norge, men også for Sverige og Norden.
Han var ikke chauvinist og ikke sneversynt i
nasjonale spørsmål, men hadde alltid blikket åpent
for betydningen av samarbeide, godt forhold og
solidaritet mellem folkene. Han var ikke bare
nordmann, men verdensborger i god forstand
og i stort format.
I de to årene nærmest efter 1905 var han en
utmerket gesandt for Norge i England. Han tok
denne opgave på sig, selv om han lengtet tilbake
til sin videnskap. Hans virksomhet som diplomat
bar hans pålitelige og sannhetskjærlige
personlighets stempel. Den gav ham kunnskaper og
erfaring, som kom ham til nytte i arbeidet med de
store internasjonale opgaver i de senere år.
Fra 1908 og til et stykke inn i krigen kunde
han vesentlig öfre sig for videnskapelige arbeider,
og det blev en tid med en rik og betydningsfull
videnskapelig produksjon. Eftersom krigen led,
og Norges forsyning med nødvendige varer blev
vanskeligere og vanskeligere, fikk han et nytt
hverv for sit land: han blev utnevnt til minister
i spesiell misjon for å reise til Amerika og prøve
å få en overenskomst med dette land om
forsyninger til oss. Også i dette tilfelle forberedte
han sig med den største grundighet. Før han reiste,
forlangte han å få sikker og detaljert kunnskap
om varemerker av forskjelligste art, om det
normale forbruk og det nødvendige behov, om
tilgangen på varer, om priser o. s. v. Han fikk samlet
et umådelig stort materiale, og kunde ved
forhandlingene alltid gi nøiaktig beskjed i
hvilket-somhelst spørsmål som dukket op. Følgen av
denne grundige forberedelse og hele hans
personlighets makt var at han fikk i stand en
overenskomst med Amerika til uvurderlig fordel for
Norge. Ved dette arbeide fikk han igjen nye
erfaringer og ny kunskap, som ytterligere
forberedte ham til det store efterkrigs-arbeide.
Uhyggen ved den store krig og dens
eftervirkninger gjorde et mektig inntrykk på Nansen
og gav ham ingen ro før han hadde gjort hvad han
kunde for å gjøre tilstanden bedre i verden. Han
trodde på den store betydning av et folkenes
forbund og var med å stifte og blev formann for
den norske forening for nasjonenes liga. Han var
Norges representant i Genf gjennem alle årene
og var en av den store internasjonale forsamlings
forgrunnsfigurer. Han har bidratt uhyre meget
!7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
