- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1936 /
38

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra nomadelivet i Finnmark av Carl Schøyen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FRA NOMADELIVET I FINNMARK

tober — holder hjordene sig opdelt, og familiene bor spredt. Men efter
denne tid og utover senhøsten strømmer de store felleshjorder påny
sammen og sidaene blir igjen til store teltbyer.

Dette er det årlige kretsløpet i nomadenes vandreliv, i
kalvningsti-den er de gjerne nådd frem til sine sommersteder, og under springtiden
har de sine faste leirplasser på høstflytningen mot fjellet — men eliers
flakker og flytter de efter steder hvor hjorden finner det rikeste beite.

Vel har Finnmarks nomader fremdeles svære flytningsområder, men
engang flyttet de om vinteren også inn over de finske lappmarker —
innover Utsjok, Enare og Enontekis, det nuværende Hetta. De finske
lapper som til gjengjeld hadde sommerbeite på den norske side var ikke
månge, og deres hjorder var små.

Da russerne i 1852 sperret den norsk-finske grense fryktet samene i
Finnmark for at det vilde bli trangt om plassen, og familier fra
Kauto-keino utvandret i massevis med sine hjorder til svensk Karesuando.
Som svenske lapper trakk de så fremdeles inn over de finske lappmarker
hvor de hadde hatt sitt vinterbeite fra gammel tid. Dette fortsatte til
russerne i 1889 også sperret den svensk-finske grense. Men da flyttet
straks hovedmassen av disse kautokeinolapper tilbake til Finnmark,
skjøv sine stammefrender foran sig, så Kautokeino trykket på Karasjok,
Karasjok på Polmak, og det blev som en liten folkevandring mot nord.

En del kautokeinoslekter blev igjen i Karesuando, hvor det for øvrig
har vært kautokeinoslekter også fra eldre tid. De finnes også mellem
Gellivaralappene, Jokkmoklappene og enkelte slekter er trengt langt
sør over de svenske lappmarker. Videre finnes de i Finnland: i Utsjok,
i Hetta, i Enare og helt øst i Sodenkylä. Fra hjemstedet har slektene
grenet sig ut, og Kautokeino var vel i gammel tid som selve lappmarkenes
hjerte.

Fra Kautokeino er også den kanskje eneste samiske skribent som helt
har skrevet i sin stammes ånd. Johan Turi har vel mest levd et
omflakkende liv som vargdreper og fisker, en primitiv betrakter, som selv
sier han kjenner alle lappenes forhold. I sitt merkelige skrift »Muittalus
Samid Birra» forteller han om alt det han har erfart og det han har

38

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Sep 30 02:49:26 2021 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordkal/1936/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free