- Project Runeberg -  Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815 / Tredie Deel /
546

(1844) [MARC] Author: Jacob Aall With: Hans Jørgen Kristian Aall, Christian C.A. Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

546
3Uo. Kongen kan ikte indgaae et saadant’ Villaar af den
vcrsentlige Aarsaig, at den svenske Grundlov, som ovenfor sagt,
giver ham en uindstrcrnket Disposition over den svenske Krigs
magt, og denne altsaa, ifolge Sagens Natur, maa bidrage til
degge Rigers Forsvar ganske paa den Maade som Hs. M. an
serr det gavnligt. Det svenske Folk kan saaledes aldrig bifalde,
at nogen anden Magt end Kongens, hvem det bar stjcenket
sin udeelte Tillid, stulde i dette vigtige Tilfcrlde have Ret til
at indlade sig i Underssgelse om den Styrke, som bsr anvendes
for at begynde en Krig, eller ende dens Ulykker, eller hvor denne
Styrke stal anvendes.
Friheden er det svenske Folk ligesaa dyrebar som det norske,
og det har samme snune Skaansel for sine Ssnners Blod; men det
har alligevel tilstaaet,. at i disse for Staternes rette Selvstcrn
dighed allervigtigste Tilfcelde, nåar Forholdet til udenlandske
Magter stal bestemmes, er det itte Folket, som kan brdomme,
hvad der er ret, og hvad det Heles Vel fordrer. At paalcrgge
Kongen som übetinget Pligt i et saadant Oieblik at sammen
kalde Folket, da Fienden strår vilde anvende alle mulige Nam
ter for at vcrtte Splid mellem Gemytterne det vilde vcrre
at scrtte Kongen udaf Stand til at gavne sit Folk. En be
drøvelig Erfaring har lwrt det svenske Folk at kjende Fslgerne
af en saadan Splid. Den Ret til Undersogelse, -som man her
foreflaaer at tillegge det norste Storthing, skulde fremvirke et
Forhold mellem den udvortes Magt og Kongen, der vilde have
en ligesaa direkte og fordervelig Indflydelse paa det svenske
Folk som paa det norste, og hvis den blev indvilget i det ene
Nige, skulde dens Virkninger ligesaa fuldt eristere, som om den
var indvilget i begge, uden at dog den mecr indbildte end vir
kelige Fordeel at man derved maastee en enkelt Gang

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:31:28 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norge-1815/1844-3/0556.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free