Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ja, er det ikke som vi kjenner det igjen alt sammen fra denne beskrivelse
av Gabriel Scott? Gjentar det seg ikke nøyaktig på samme måten? Også denne
gang tror England at det har en spesiell avtale med Vårherre om at det skal
vinne bestandig. Og om det lille norske folket ofres, har det da ingen
betydning i den forbindelse.
Og så krenket våre såkalte venner atter vår nøytralitet, for å få også det
norske folket til å kjempe, forat de engelske kapitalistene fortsatt kunne få
anledning til å utplyndre verden. Og det var såvisst ikke på grunn av
manglende vilje fra Englands side at ikke den engelske flåten landet her først.
Chamberlain innrømmer at England ville besette Norge.
Den britiske statsminister Chamberlain uttalte ifølge en Reutermelding
i Parlamentet den 2. mai 1940:
«For en måned siden ble det besluttet at visse styrker skulle holdes parat
til å besette norske havner på vestkysten. Det norske felttog ble åpnet 7. april.
Den kveld gikk hovedflåten og en kryssereskadre fra Scapa Flow og Rosytli.
Den 8. april gikk 1. kryssereskadre for å delta i operasjonene.»
Og historien fra 1807—14 gjentar seg i dag: England proklamerer igjen
hungerblokaden overfor sine «norske venner». Ikke engang varer fra Amerika
til Norge tillater englenderne å slippe igjennom. Men forholdene er jo
heldigvis litt annerledes enn i 1812: Tyskland står ikke i dag splittet i småstater,
men er et samlet, mektig rike, og Tyskland er det norske folks venn. Tyskland
har ikke erklært noen hungerblokade mot Norge på tross av at de norske
politikere erklærte krig mot Tyskland.
Men disse handlinger fra Englands side er nødvendige, sier de norske
englendere. De er nødvendige for at England kan vinne krigen, slik at Norge kan
få friheten igjen. Derfor må vi glede oss over at England har erklært
hungerblokade mot Norge. Vi må glede oss når de senker kullbåter i fart fra
Tyskland til Norge. Vi må glede oss når de bombarderer Bergen og når de senker
norske handelsskip som går i innenriks fart med forsyninger fra landsdel til
landsdel, og når de dreper norske sjøfolk som befatter seg med noe så
lands-forrædersk som å skaffe matforsyninger nordover. Vi i NS og med oss alle
norsk og nasjonalt tenkende nordmenn, vi mener at folk som tenker slik, det er
ikke nordmenn. De er kunstige englendere, forrædere som ikke er verdige å
kalles nordmenn.
Englands press på Norge.
Og hva er det for slags vennskap England har vist oss? Er vi ikke blitt
utbyttet av den engelske storkapitalen på samme måten som alle de andre?
o
17
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
