Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
for øvrig ganske klart fram i et brev som Nelson skrev på reisen over
Nordsjøen til København i 1801. Han sier i brevet bl. a.:
«Jeg hører likeledes, at vi skal ankre utfor Kronborg istedenfor ved
København, som ville gi våre fordringer mer vekt. En dansk minister ville
betenke seg to ganger på å sette sitt navn under en krigserklæring mot England,
når han det neste øyeblikk sannsynligvis ville se sin herres flåte skutt i brann
og hovedstaden i ruiner, —■ men ute av øye, ute av sinn, sier et gammelt ord.
De danske må se vårt flagg vaie, hver gang de løfter sitt hode.»
I England ble budskapet om den britiske «seier» på Københavns red
mottatt med begeistring. Flåten, nasjonens yndling, og Nelson, Englands mest
populære mann, ble hevet til skyene. Den 2. april ble framhevet som en av
historiens mest glimrende seire til sjøs, ikke bare jevnbyrdig med
sjøkrigs-historiens største heltegjerninger, men som en bedrift det engelske språk
manglet ord til å gi den rette hyldest.
Det er forbausende å se hvordan England har vært seg selv lik gjennom
historien. Også «slaget» mot det tyske handelsskip «Altmark» i Jøssinghavn,
ble som vi husker i engelske aviser berømmet som enestående i Englands
sjø-krigshi8torie. Det kunne bare sammenlignes med admiral Nelsons strålende
bedrifter. (!) Sammenligningen var kanskje ikke så dårlig, men riktignok på
en litt ånnen måte enn englenderne tenkte seg det.
Unntakelsesvis løftet det seg i England en spe røst mot «hjelpen» etter
slaget på Københavns red i Londonbladet Morning Cronicle:
«Vi har hittil trodd at det var av menneskekjærlighet at Lord Nelson
hadde foreslått de danske en våpenstillstand, men vi har erfart at grunnen var
å redde tre av hans skip fra deres farlige stilling. Dette er altså ikke en
men-neskekjærlig handling, men en krigslist, og vi er i tvil om den sømmet seg for
en ærlig kriger.»
Nye «Altmark»-affærer 1802.
Så ble det sluttet fred med England, men man må ikke tro at Norges
nøytralitet under de kriger som England førte ble respektert for det, og
England førte krig praktisk talt bestandig. Det er karakteristisk at England i de
siste 350 år har ført krig i 113.
Nøytralitetskrenkelsene begynte allerede neste år. I februar 1802 hadde
vi en ny «Altmark»-affære: Et engelsk krigsskip tok et fransk fartøy inne i
havnen Ekvåg ved Farsund, og samtidig benyttet det anledningen til å fyre på
en bark som kom ut fra loshavnen, og drepte en mann.
I mars samme år var det igjen en «Altmark»-affære: Den gangen gikk et
engelsk krigsskip etter oppdrag fra admiral Dixon inn på Risør havn og tok
4 krigsskip som lå der.
36
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
