Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
historie. Ingen har skildret den bedre enn Henrik Ibsen i sitt kjente dikt om
«Terje Vigen»:
Endnu går sagn om de trængsels-kår,
som folket da stedtes i.
Engelske krydsere stængte hver havn,
i landet var misvækst og nød,
den fattige sulted, den rige led savn,
to kraftige arme var ingen til gavn,
for døren stod sot og død.
En rekke av våre andre kjente forfattere har også skrevet om denne tiden
og fortalt vårt folk om hvorledes England gikk fram mot oss.
For en nasjonalt tenkende nordmann er det helt utrolig at disse ting kan
være glemt. At våre partipolitikere hadde glemt dem, eller ønsket å glemme
dem, er kanskje ikke så utrolig, for det passet nå en gang i deres unasjonale
partipolitiske kram, men at det norske folk i så lang tid har latt seg påvirke
av de falske toner fra London, at det helt har glemt sin historie og til slutt
glemt å tenke selv, er helt utrolig.
De norske englendere unnskylder sine engelske herrer med at dette er
lenge siden, og at englenderne er blitt sånne gode venner siden. Men for det
første er l1/^ århundre ikke noen lang tid i en nasjons historie, og for det
annet er England i dag nøyaktig det samme som for 125 år siden og for 350
år siden. Englendernes mål er det samme. Det viste krigen i 1914—18 oss, og
det viste krigen 1940 oss.
En foraktelig bande menn.
Hvordan statsråd Niels Aall til Ulefoss så på England går fram av hva
han selv skriver den 25. september 1807:
«Mange sukke er dragne i anledning av de siste politiske begivenheter,»
skriver han, «og ubodelig ulykke er spredt over verden ved den fatale kamp
om verdensherredømmet, men aldri har verden vært vidne til en mere
redselsfull scene av falskhet og redsel, enn den Kjøbenhavn og omegn nylig falt som
bytte for. Visselig vil den i historien bli omtalt som det mest utspekulerte og
røverske angrep på meneskenes helligste rettigheter, og hvis der er en hevnens
engel til, sannelig vil hans sverd falle tungt på angriperne. Disse betrakter
jeg dog ikke som representanter for den engelske nasjon i almindelighet, tvert
imot er jeg overbevist om at den største part av denne i høi grad misbilliger
deres lederes opførsel; jeg forbauses alene over, at en så foraktelig bande menn
er tålt som en gentil og hederlig nasjons ledere. Ikke så å forstå, at vi er
ubekjente med det nedrige påskudd for deres blodige plan, men selv om denne
var basert på rettferdighet, så kunde de ha anvendt midler mere
overensstemmende med humanitetens lover for å oppnå sine mål. Nei, sådanne midler
tjener ikke til å rane til sig det scepter over oseanet, som en annen verdensmakt
39
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
