- Project Runeberg -  Kampen for Norge / II. Foredrag og Artiklar 1940-1941 /
42

(1941-1942) [MARC] Author: Gulbrand Lunde
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Og Worm-Müller forteller videre:

«Det var nød i landet i 1809. Den meldte sig vistnok ikke saa tidlig som i
1808, det var først i juli at den blev saa frygtelig. Den var stor i Akershus amt,
hvor utsæden var gaat tilbake med Yg, og der manglet 18 287 td., eller over
halvparten av behovet til høsten.

–Den var sterkest i Smaalenenes amt, hvor utsæden var formindsket

med 14, og som trængte forholdsvis mest.

–Fra Rakkestad, hvor presten Aschehoug skrev at der ved St. Hans

tid fandtes 189 familier som intet hadde at spise, og som opholdt livet enten ved
at laane eller betle. «Gud hjælpe os! Almuens omløb paa mig og dens klynken
og jamren og graad er ikke til at udholde.»–

Stillingen var ikke god i Kristians amt, og der tales stadig om barke- og
mosespisning.–

«Der døde i Norge i 1809 31 931 mennesker, eller 35.20 pro mille, det var
over 7 000 mere enn i 1808, og langt høiere end i nødsaaret 1812—13; aldrig
siden har dødsprocenten været saa høi.» (Worm-Müller, s. 346.)

Diktet om Terje Vigen er blitt symbolsk for denne tiden, beretningen
om den fattige nordmannen som med en liten åpen båt forsøkte å bryte den
engelske blokade, for å få mat hjem til sine kjære:

Du sejled imag på din store korvet,
jeg rode min ringe båd;
jeg trælled for mine til døden træt,
du tog deres brød, og det faldt dig så let
at håne min bittre gråd.

De norske sjømenn i «Prisonen».

De norske sjømenn som ble fanget av englenderne led de frykteligste
kvaler i engelsk krigsfangenskap. De ble puttet i «prisonen», — det var gamle
linjeskip som var innrettet som fangeskip. Fangene ble her anbrakt på
batteriene. Om natten lå de i hengekøyer så tett at man ikke kunne gå mellom
dem. Luker og porter ble dessuten stengt om natten så fangene holdt på å
kveles i de trange rommene. Maten var elendig og behandlingen rå og brutal.
Tallet på danske og norske krigsfanger vekslet, i januar 1809 var antallet 3 574.

Englands «hjelp» for å hindre Norges selvstendighet i 1814.

Så kommer vi da fram til 1814, det avgjørende år i Norges frihetskamp.

Og nå stillet vel England, «de små nasjoners beskytter», seg på Norges
side i dets kamp for friheten? Å nei, tvert imot var England med på å slutte
garantitraktaten av 3. mars 1813 med Karl Johan om at England, om
nødvendig, med våpenhjelp, skulle sørge for at Sverige fikk Norge.

42

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:33:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgekamp/2/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free