- Project Runeberg -  Kampen for Norge / II. Foredrag og Artiklar 1940-1941 /
75

(1941-1942) [MARC] Author: Gulbrand Lunde
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nye Europa, ledet etter nordiske prinsipper. Eller om dere vil stille dere på
den ånnen side i kampen, sammen med bolsjevikene.

Utfallet av kampen er for så vidt ikke tvilsom: det nasjonal-sosialistiske
Tyskland med sin seierrike armé vil uten tvil i løpet av kort tid fordrive
bolsjevikene fra Kreml, slik at befrielsens time slår også for det forpinte russiske
folket.

Men la oss et øyeblikk prøve på å tenke slik som «London-lytterne», som
bar sittet så lenge oppe om nettene og hørt på Churchills propaganda, at de
»••or det selv. Disse mennesker, som har lyttet så lenge til «His Master’s Voice»,
de trot dei virkelig, at et nederlag for Tyskland vil bety det samme som at den
tidligere kongen og Nygaardsvold kommer tilbake igjen, og gjenoppretter
Norges tidligere såkalte demokratiske «frihet» under engelsk, kapitalistisk ledelse,
slik at «de gode gamle tider» kan komme igjen. Kan forestille seg en

mer naiv tankegang?

For ethvert tenkende menneske må det da være klart, at Tysklands
militære sammenbrudd bare ville ha én konsekvens, og det er Europas
bolsjevisering. Den røde hær ville igjen velte innover Finnland, og den ville ikke
gjøre stans der, men fortsette sine herjinger innover Sverige og Norge med de
røde kommissærer i sitt kjølvann.

Emigrantregjeringen er nå kommet på sin rette hylle.

Det er vel egentlig ikke denne form for «befrielse» London-lytterne har
tenkt seg. Men en slik utvikling er i full overensstemmelse med programmet
for den såkalte norske regjering som i dag sitter borte i London. Denne
regjering er utgått fra et parti som klart og bevisst i sine programmer uttalte at
det bygde på marxismen og som åpenlyst støttet Sovjet-Unionen.
Nygaardsvold satte også i 1923 sitt navn under et manifest til arbeiderklassen i Norge
hvor det heter:

«— Og når det kommer til handling, skal det vise sig at den russiske
revolusjon, at det kjempende tyske proletariat, at hele den internasjonale
kommunistiske bevegelse kan stole på Det norske Arbeiderpartis revolusjonære
evne og vilje.–Arbeidere! Kamerater! Slå ring om Det norske
Arbeiderparti! –Da vil det også kunne gå foran i klassekampen og på kommunistisk

grunnlag føre arbeidernes sak frem til seier.» — «Det norske Arbeiderparti
er det samme som det alltid har vært,» uttalte et annet medlem av den såkalte
regjering i 1935.

I dette partis hovedorgan, «Arbeiderbladet», skrev Tranmæl den 13. mai

1936:

«Den norske arbeiderbevegelse vil selvsagt i en gitt situasjon forsvare
arbeider- og bondestaten (Sovjet-Unionen) med alle de midler som står til dens
rådighet.»

75

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:33:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgekamp/2/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free